Larven som spiser plastsøppel

En liten larve kan være med på å løse plastproblemet. Kvinnene bak studentbedriften Plarva Solutions jobber nå for å vise at voksmøll-larven kan rydde opp i plastforurensningen og brukes til menneskemat etterpå.

De ansatte i Plarva Solutions diskuterer forskingen sin med larvene i forgrunnen

NTNU-studentene Maria Dahle Bekjorden, Margrethe Lundvold Norland og Helene Emdal Loland i Plarva Solutions skal konkurrere om NM-tittelen for studentbedrifter.

Foto: Håvard Jangaard Strand / NRK

De er litt hemmelighetsfulle de tre studentene som nå forbereder seg til NM for studentbedrifter. De tar oss likevel med ned til det lille laboratoriet de har ved NTNU i Ålesund. Vi må love å ikke fortelle om alt vi ser. Her skjuler de bedriftshemmeligheter.

Voksmøll-larvene har nettopp kommet. De bor i forskjellige bokser. Nå skal de spise seg feite på plast. Kanskje er dette starten på enda et sunnmørsk bedriftseventyr.

En magisk voksmøll-larve

– Det kan nesten virke magisk, innrømmer en av gründerne bak Plarva Solutions, Margrethe Norland. Det biotekniske selskapet i Ålesund planlegger å starte med oppdrett av plastspisende voksmøll-larver. Norland mener at dette kan bety et stort framskritt for behandlingen av plastsøppel.

En larve ligger i skålen på vekten for veiing og kontroll

Disse larvene spiser plast, og restproduktet kan gjenvinnes.

Foto: Håvard Jangaard Strand / NRK

Ulike forskningsmiljøer har allerede påvist at disse larvene spiser plast, og at fordøyelsessystemet har enzymer som bryter ned kjemiske bindinger i plasten. Spørsmålet er om rest-råstoffet kan brukes på en miljøvennlig måte, og om larvene kan bli til menneskemat.

– Larvene inneholder både protein, fettsyrer, mineraler og vitaminer, og finnes allerede i butikker i flere land. Vi lager analyser i samarbeid med SINTEF for å finne ut om larven overlever og om den kan brukes til konsum også etter at den har spist plast.

Næringslivet trenger studentbedriftene

Professor ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten, mener studentbedriftene er viktige for næringslivet.

Det er de nye og originale ideene vi skal leve av i framtida.

Ola Honningdal Grytten

– Norsk næringsliv er helt avhengig av nyskaping og innovasjon. Studentbedriftene er viktige bidragsytere. Derfor trenger vi dem. Det er de nye og originale ideene vi skal leve av i framtida, og dette er spesielt viktig i perioder hvor det tradisjonelle næringslivet sliter med lønnsomheten, sier Grytten.

Ville jobbe med plast

NTNU-studentene bestemte seg tidlig for at de ville engasjere seg i spørsmålet om hva som kan gjøres med plastsøppelet. Da de oppdaget forskningsartiklene om voksmøll-larvene, skjønte de at dette var noe å satse på.

Margrethe Norland i Plarva Solutions undersøker larve

Margrethe Lundvold Norland håper voksmøll-larvene kan være med på å løse problemet med plastsøppel.

Foto: Haavard Jangaard Strand / NRK

– Det vi jobber med i Plarva berører hele 10 av FNs 17 bærekraftsmål. Gjenvinning av søppel står helt sentralt.

FN og EU har lagt inn innsekter og larver i matpyramiden

Margrethe Lundvold Norland

Det samme gjelder økt matvareproduksjon der både FN og EU har lagt inn insekter og larver i matpyramiden. Det ser også ut til at behovet for biodrivstoff vil firedobles fram mot 2050, sier Norland.

Optimister før NM

– Uansett hvordan det går i NM, så har jeg stor tro på at vi får til dette. Vi er tre ildsjeler og vi har fått mange gode tilbakemeldinger. Vi vet selvfølgelig at vi har mye arbeid foran oss, men det skal vi klare, sier Norland til NRK.

Helene Emdal Loland i Plarva Solutions noterer forskningsresultater

Det står fremdeles mye arbeid igjen før Helene Emdal Loland kan være sikker på at larvene kan gjøre noe med alt plastsøppelet som sprer seg over hele verden.

Foto: Haavard Jangaard Strand / NRK