NRK Meny
Kronikk

Politisk dugnad mot plast

Denne uken vil hele Norge delta i en nasjonal dugnad for å rydde strendene for plast og annet søppel. Men skal vi løse plastproblemet trenger vi også en politisk dugnad.

Skrekkøya i Øygarden

Bildene fra den såkalte skrekkøya i Øygarden har vakt oppsikt langt utenfor Norges grenser. Strandrydding er viktig for å rydde det som allerede er der. Men plastproblemet er bare et symptom på at større endringer er nødvendig, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Sissel Rikheim / NRK

Plast får mediedekning når den allerede har havnet i naturen. Vi ser bilder av plast i hval- og fuglemager, av plastberg på øyer og strender. Døde dyr og mikroplast i drikkevann vekker følelser og engasjement. Vi manes til å resirkulere og til å rydde strender.

Strandrydding er viktig for å rydde det som allerede er der. Men plastproblemet er bare et symptom på at større endringer trengs. Vi trenger politikk for en omstilling til bærekraftig forbruk.

Politisk oppskrift på bærekraftig forbruk

En gang på 80-tallet stoppet Flode og Trond-Viggo sokker på barne-TV. Nå kaster vi sokker med hull i – og de fleste andre ting som går i stykker. Det er ofte billigere og enklere å kjøpe nye ting, og det lønner seg mer å selge nye ting enn å selge reparasjoner. Vi har bygd inn bruk og kast i samfunnet vårt. Det er dette som gjør at plast og søppel havner i naturen.

Derfor plukker vi plast fra havet og putter søppelet vårt i riktig pose, selv om vi egentlig trenger å produsere mindre avfall. Men for å få bukt med plastproblemet må vi endre samfunnsstrukturene som legger opp til bruk og kast. Da trengs politiske tiltak som gjør det enkelt for folk flest å ta miljøvennlige valg, og for næringslivet å tilby bærekraftige løsninger.

Regjeringen ønsker å være et foregangsland på sirkulær økonomi. I tillegg forplikter FNs bærekraftsmål 12 de rike landene til å gå foran for å nå målet om ansvarlig forbruk innen 2030. Følgende fem ingredienser er nødvendig for en omstilling til bærekraftig forbruk:

Vi har bygd inn bruk og kast i samfunnet vårt.

1. Produsentene må ta ansvar

Bedrifter betaler store summer for ansvarlig behandling av farlig avfall. Utviklingen hvor dyr kveles av plast og vi inntar plastpartikler gjennom drikkevannet viser at også plastavfall er farlig.

Ved å varsle produsentansvarsordninger for produsenter av fiskeredskaper, anerkjenner klima- og miljøminister Elvestuen produsentenes ansvar. Men mye av plasten i havet kommer også fra kilder på land. Ministeren burde gi alle produsenter og importører av plast ansvar for at plasten ikke havner på avveie.

2. Forbud mot unødvendig engangsplast

Altfor mye plast til engangsbruk tar 5 sekunder å lage, 5 minutter å bruke og 500 år å bryte ned. Å bruke et så holdbart materiale til å lage ting som bare brukes én gang er en logisk brist. Mange engangsartikler, som for eksempel pappkrus med plastlokk, kan erstattes av gjenbrukbare alternativer. Andre kan lages av nedbrytbare materialer.

Et forbud mot unødvendig engangsplast vil føre til at alternative løsninger tas i bruk raskt, slik at vi får bukt med det mest unødvendige plastavfallet.

3. En juridisk bindende internasjonal avtale

Havet kjenner ikke grenser. Alt som flyter i havet fraktes rundt med havstrømmene. Derfor løser vi ikke hele problemet i Norge, men må jobbe sammen.

Gullflankedelfin på Nesodden, død av plast

Denne gullflankedelfinen ble funnet død på Nesodden i Oslofjorden i januar, inntullet i plastsøppel.

Foto: Terje L. Bjørsvik / Naturpress

I høst ble FNs land enige om en nullvisjon for marin forsøpling. Regjeringen spilte en avgjørende rolle for at FN-visjonen ble vedtatt. Men skal visjoner endre verden må de følges opp med handling.

Regjeringen bør derfor arbeide for en juridisk bindende avtale om marin forsøpling med et globalt nullutslippsmål innen 2030. Slike avtaler kan tette ozonhull og fjerne klasevåpen. En avtale for havene vil være avgjørende for å redde dyrene som bor der og menneskers livsgrunnlag.

Et forbud mot unødvendig engangsplast vil føre til at alternative løsninger tas i bruk raskt.

4. Momskutt på reparasjoner og utleie

Dersom vi reparerer alt som kan repareres, blir det mindre avfall. I Norge koster det ofte mer å reparere enn å kjøpe nytt. Reparasjonstjenester er dyre og lite tilgjengelige. For at vi skal reparere mer, må det bli billigere. Momskutt på reparasjoner vil gi et lite konkurransefortrinn, og kan bidra til at vi reparerer mer.

Momskutt kan også gjøre det billigere å leie ting vi bruker sjelden, i stedet for å samle opp en masse gjenstander vi bruker en gang i skuddåret. Momskutt, både på reparasjoner og på utleie av klær, sports- og turutstyr, elektronikk og verktøy, vil dermed hjelpe både forbrukere og næringsliv å gå i riktig retning.

5. Utvidet reklamasjonsrett

Vi er flinke til å reparere når det er gratis. Det er det dersom noe går i stykker før reklamasjonsretten har gått ut. I Norge har vi 5 års reklamasjonsrett på en rekke varer, mens EU nå har satt 2 år som minimum. Lenger reklamasjonsrett gjør at vi bruker og reparerer ting lenger før de blir til søppel.

Derfor bør reklamasjonsretten utvides til å vare lenger for flere varer. Norge bør også prøve å påvirke EU til å forlenge reklamasjonsretten i hele Europa. Dette vil presse fram kvalitetsfokus hos bedriftene og gjøre at ting kastes sjeldnere.

Dersom vi reparerer alt som kan repareres, blir det mindre avfall.

På tide med politisk dugnad

Lørdag vil nordmenn samles for å plukke søppel på strender fra Mehamn i nord til Færøy i sør. Nå må også politikerne bidra i dugnaden, og ta problemet ved roten.

Med disse fem politiske ingrediensene, kan Regjeringen gjøre det enklere for folk å ta miljøvennlige valg, og for næringslivet å tilby bærekraftige løsninger.

Følg NRK Debatt på Facebook