Per 1. august hadde om lag halvparten av dei rundt 1200 som har søkt lærlingplass, fått det. Men framleis er knapt 300 utan plass.
– Det er no utruleg viktig at vi får lærlingplassar til desse elevane, slik at dei kan få ei opplæring ute i bedriftene. Det er nødvendig for å kunne rekrutterer til desse fagfelta i framtida og for at elevane skal bli i skulesystemet, seier Gunn Berit Gjerde, fylkesvaraordførar og medlem i utdanningsutvalet.
No trengst det ein dugnad, meiner Gjerde.
– Eg meiner at kvar bedrift bør ta ei revurdering og sjå om dei kan stille med fleire lærlingplassar, seier ho.
- Les også:
– Vi må tenke langsiktig
Gunn Berit Gjerde meiner det er viktig å tenke langsiktig.
Foto: Aina Rødal / NRKGjerde er ikkje overraska over at det er ein mangel på lærlingplassar no.
Nedbemanninga i skipsindustrien gjer at det er særleg mangel på plassar innan industrimekanikarfaget.
Likevel meiner ho at kommunane også må bli flinkare til å ta imot lærlingar, særleg med tanke på rekrutteringa til helsefag og barne- og ungdomsarbeid.
– Eg ber om at næringslivet og kommunane tenker langsiktig. Vi veit at slike situasjonar ofte går i bølgedalar, seier Gjerde.
- Les også:
Krafttak for fleire lærlingplassar
Ho meiner det er nødvendig for å sikre rekrutteringa til den dagen ein har behov for denne arbeidskompetansen igjen.
– Nokre kommunar er flinke til dette, medan andre er veldig dårlege og ikkje tek inn lærlingar i det heile tatt, seier Gjerde.
– Er det realistisk å tru at bedrifter og kommunar kan skaffe nok lærlingplassar til komande skuleår?
– Ja, det meiner eg. Eg trur vi skal klare dette dersom vi alle går saman og tek eit krafttak. Då trur eg det skal vere mogleg å fylle dei lærlingplassane som vi no manglar, seier Gjerde.
- Les også:
