Tilrettelagt undervisning har gjort Einar likere sine medelever: – Føler meg ikke annerledes

Slutten av semesteret nærmer seg for Einar Tønnesen (15). Han går i tiende klasse på Spjelkavik ungdomsskole, og har nylig hatt både skriftlig tentamen og prøvemuntlig. Han er tydelig på hva han liker best.

– Jeg synes muntlig gikk mye bedre. Da trengte jeg ikke å skrive ned masse informasjon. I stedet kunne jeg bare si hva jeg kan rett ut.

Tønnesen er en av rundt 80 elever ved skolen som har dysleksi. På grunn av diagnosen har han tilgang på en rekke spesialtilpassede hjelpemidler, blant annet retteprogrammet Lingdys.

– Det retteprogrammet hjelper meg en del. Uten den hjelpen hadde jeg fått mange flere skrivefeil, og det hadde vært mye vanskeligere for meg å skrive lange tekster, sier han.

• Mange elever med dysleksi underpresterer på skriftlig eksamen. Maya gikk fra 5 til 2 i spansk.

Vil skape en skole for alle

Interessen for dysleksivennlige skoler er stadig økende, og de siste årene har stadig flere skoler søkt om å bli dysleksivennlige.

Spjelkavik ungdomsskole, der Tønnesen går, har hatt status som dysleksivennlig skole siden 2021.

Det betyr at skolen har oppfylt en rekke kriterier satt av Dysleksi Norge. I arbeidet med å bli dysleksivennlige, får skolene oppfølging fra en av organisasjonens rådgivere.

Lærer og spesialpedagog Toril Flem synes den største fremgangen siden den gang har vært skolens økte bevissthet rundt behovet for tilrettelagt undervisning.

– Vi har blitt mye flinkere de siste årene. Både lærere og elever har blitt mer bevisste på problematikken, og det har blitt lettere for elevene å komme med egne innspill rundt undervisningen.

Flem mener mer tilrettelegging i skolen alltid er positivt, fordi elever som kjenner på mestring også blir mer motiverte.

Ifølge henne har prosjektet vært en suksess, ikke minst for elevene som ikke har dysleksi.

– Det å være dysleksivennlig skole er å være en god skole for alle. Vi har sett at mye av det vi gjør for å bli dysleksivennlige, gjør skolen bedre, og mer tilrettelagt de andre elevene også.

• Økt tilrettelegging kan bidra til å utjevne forskjeller i klasserommet. For Lars Christian (17) ble skolehverdagen enklere da han fikk tilrettelagt undervisning.

Økt interesse

De siste årene har stadig flere skoler søkt om å bli dysleksivennlige, ifølge Dysleksi Norge.

I fjor ble 24 skoler sertifisert, flere enn noe tidligere år. To skoler er sertifisert hittil i år, og 28 skoler er inne i en aktiv prosess med å bli dysleksivennlig.

Generalsekretær Caroline Vigestad Solem er fornøyd med utviklingen.

– Det er veldig gøy, fordi det betyr at veldig mange skoler er interessert i å jobbe med denne problematikken. Alle skoler burde jo være interesserte i at alle deres elever trives, og får den hjelpen de trenger, sier Solem.

Solem forteller at den økte interessen for prosjektet har gjort at den frivillige organisasjonen har sett seg nødt til å ta betalt for arbeidet.

– Da vi begynte med dette prosjektet var det gratis, men det har vi ikke mulighet til lenger, på grunn av stor pågang. Vi må rett og slett oppbemanne for å klare å ta av den store etterspørselen.

• Ikke alle elever får like god oppfølging. Mens lærerne skrøt av at Storm var stille og rolig på skolen, satt han i klasserommet og forsto mindre og mindre av læreboka.

– Gjør det lettere å prestere

På Spjelkavik ungdomsskole er noen hjelpemidler tilgjengelige for alle, men enkelte er forbeholdt de elevene som har dysleksi.

Toril Flem er opptatt av at alle elever er forskjellige, og at det er viktig å tilrettelegge for hver enkelt.

– Det å ha dysleksi kan være veldig forskjellig fra en elev til en annen, så elevene bruker hjelpemidlene ganske forskjellig. Men jeg har inntrykk av at elevene setter pris på hjelpen og oppfølgingen de får av oss, og at tilretteleggingen har en effekt, sier spesialpedagogen.

Einar Tønnesen er tydelig på at tilretteleggingen gjør det enklere å prestere, spesielt i skriftlige fag.

– Uten retteprogrammet hadde jeg fått flere feil, og da hadde det vært vanskeligere å prestere like godt som andre uten dysleksi, men med retteprogrammet blir det lettere å prestere.

Retteprogrammet hjelper ham med å finne de riktige ordene, og gjør det enklere å rette på skrivefeil. Dermed går det mye fortere å skrive lange tekster.

Skolehverdagen har blitt så «vanlig» at Tønnesen sjelden føler seg annerledes, fordi han har dysleksi.

– Jeg tenker egentlig ikke så mye på det, sier han, med et smil.

• Mange elever med dysleksi føler seg annerledes. Jonas fant et smutthull for å dekke over at han ikke kunne lese