Hopp til innhold

1 av 5 får påvist dysleksi på videregående: – Har vært mer stress

1 av 5 får først påvist dysleksi etter 10 års grunnskole. For Lars Christian Valand (17) ble skolehverdagen enklere da han omsider fikk tilrettelagt undervisningen.

Lars Christian Valand

LETTELSE: Lars Christian Valand fikk påvist sterk dysleksi da han kom på videregående. Valand sier det var en lettelse å få mer hjelp i skolehverdagen.

Foto: Jon Anders Møllen / NRK

– Det har vært mer stress å gå på skolen når folk kan lese normalt, og så må jeg gjøre ekstra arbeid, sier Lars Christian Valand.

Han er elev i 2. klasse på Mandal videregående skole.

For Valand har det alltid vært vanskelig å lese og skrive. Det er som at ordene går rundt, slik det ofte er for personer med dysleksi.

– Jeg tok testen på ungdomsskolen og fikk påvist svak dysleksi. Da jeg kom på videregående fikk jeg påvist sterk dysleksi.

Det endret alt.

Nå er skolehverdagen langt enklere, blant annet fordi han kan ta fram en lydbok for å tilegne seg kunnskap.

Les også: Her er det ny jenterekord på studiespesialisering

Jenter på studiespesialisering på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)
Jenter på studiespesialisering på Kristiansand Katedralskole Gimle (KKG)

Valands tilfelle er ikke unikt. Halvparten av elevene som får påvist dysleksi, fikk det påvist på ungdomsskolen eller senere, viser tall fra Dysleksi Norge.

1 av 5 fikk det påvist først på videregående skole – etter 10 års grunnskole.

– Det er et tall som skulle vært langt mindre. Elever skulle fått det påvist tidligere og fått hjelp fra starten av, sier Valand.

Lars Christian Valand fikk først påvist sterk dysleksi da han begynte på Mandal Videregående skole.

For Lars Christian Valand ble skolehverdagen enklere da han fikk påvist sterk dysleksi, og dermed bedre oppfølging.

Foto: Vetle Hjortland / NRK

– Systemet har sviktet elevene

Dysleksi Norge jobber for at arbeidslivet skal hjelpe personer med dysleksi best mulig. Daglig leder Caroline Solen sier utfordringene knyttet til dysleksi kan sette varlige spor hvis det ikke blir oppdaget tidlig.

– Det er alvorlig fordi systemet har sviktet elevene, og det er alvorlig for den det gjelder som har gått i mange år og som kjenner på skam og ikke har fått noe svar på hvorfor man strever, sier Solem.

De er først og fremst en medlemsorganisasjon, men opplever at mange henvender seg til dem for å få informasjon som de ikke får fra skole eller offentlige etater.

– Vi får mange henvendelser fra foreldre som sier de strever med å få utredning, og som må kjempe i mange år for at barna blir utredet, sier Solem.

Les også: Bedrift tok grep for å hjelpe ansatte med dysleksi

Glencore nikkelverk
Glencore nikkelverk

– Mange har følt seg dumme

Geir Lauvdal er avdelingsleder ved Mandal videregående skole og ansvarlig for oppfølgingen av elever med dysleksi.

– Her på skolen har rundt 80 elever dysleksi, og av dem fikk 50 elever påvist dysleksi da de startet på videregående skole.

Skolen har jobbet med å bli det som kalles en dysleksi-vennlig skole. Det vil si at elever skal utredes og fanges opp tidlig.

– Flere har kommet hit på videregående og fortalt at de har følt seg dumme på grunnskolen. Det er en trist historie, forteller Lauvdal mens han viser oss rundt på skolen som huser rundt 850 elever.

– Jeg tror man venter for lenge og ser det an før man gjør en utredning. Det er en «vente og se»-holdning i grunnskolen, sier Lauvdal.

Lærer Geir Lauvdal og elev Lars Christian Valand ved Mandal videregående skole synes det er for sent at så mange som 1 av 5 elever får påvist dysleksi først på videregående skole.

Geir Lauvdal synes det er for lenge at 1 av 5 elever får påvist dysleksi først på videregående skole.

Foto: Vetle Hjortland / NRK

Ingen vet hvor mange som har dysleksi

NRK har prøvd å finne tall for hvor mange som har dysleksi-diagnosen i Norge. Det kan ikke hverken Utdanningsdirektoratet eller Statped, som har ansvaret for spesialoppfølgingen av elever, fortelle.

Statped skriver at omtrent 20 prosent av elevene i grunnskolen har vansker med å lese og skrive i løpet av skoledagen.

Hos 3–5 prosent av elevene skyldes dette dysleksi, ifølge Statped.

Utdanningsdirektoratet viser i e-post til medlemsorganisasjonen Dysleksi Norge for oppdaterte tall og informasjon. De ønsker ikke å la seg intervjue, men bekrefter at de ikke har statistikk på hvor mange som har dysleksi. De viser samtidig til at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for opplæringstilbudet.

Det reagerer Caroline Solem i Dysleksi Norge på.

– Vi setter stor pris på samarbeidet vi har med Utdanningsdirektoratet, men det er ikke vi som en medlemsorganisasjon som skal levere et velferdstilbud eller ha oversikt over hvor god hjelp disse elevene får, sier Solem.

Geir Lauvdal ved Mandal videregående skole sier det er bekymringsfullt at nasjonale myndigheter ikke vet hvor mange som har lese- og skrivevansker.

– Jeg tror det er store mørketall, og dette må det forskes mer på. Vi må ha sikrere tall, ikke bare for dysleksi, men også for andre språk- og mattevansker.

Les også: Slår alarm om ufrivillig skolefravær: – Sakene blir flere og barna blir yngre

Skolefravær
Skolefravær