Taper penger på å hjelpe til under Mannen

Sivilforsvaret har hatt post ved broa under fjellpartiet Mannen i nesten to uker. Der passer de på at ingen tar seg inn i det evakuerte området, mens de spisser ørene for å få med seg hvert eneste knak fra fjellet. 23-åringen Kristina Mittet Bjerkeli er på sitt første oppdrag for Sivilforsvaret. Til vanlig jobber hun på hotellet i Åndalsnes sentrum.

– Så lenge det ikke er veldig kritisk på min egen arbeidsplass, så må jeg stille, sier Bjerkeli.

Men dersom hun mister vakter ved å gjøre sin plikt for Sivilforsvaret taper hun penger. For lønnen for en dags arbeid for henne i Sivilforsvaret er mye mindre enn det hun tjener til vanlig.

– For meg som ikke har unger så har jeg omtrent 500 kroner dagen for å være der, forteller hun.

– Så du taper på å jobbe for Sivilforsvaret?

– Ja, økonomisk sett så gjør jeg det, sier hun.

• Les også: Får testet beredskapsplanene

Mange som klager

Menn og kvinner mellom 18 og 55 år kan pålegges tjeneste i Sivilforsvaret. Og temaet om godtgjørelse for tjenesten har vært oppe til diskusjon når Bjerkeli har sittet på vakt i Rauma under fjellpartiet Mannen.

– Det er noe som vi er blitt meldt inn i. Det er veldig kjekt, men økonomisk sett så er det jo ikke så bra.

Janne Carin Sundby er avdelingsleder for kompetanse og tjenesteplikt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som har ansvaret for Sivilforsvaret. Hun forteller at direktoratet stadig får henvendelser fra de tjenestepliktige om misnøyen med systemet.

– Vi mottar ganske mye klager fra tjenestepliktige som er utilfreds med situasjonen, bekrefter hun.

• Les også: Sivilforsvaret: Lyttar etter lydar i fjellet

– Urettferdig ordning

Sivilforsvaret har en del av tjenestepliktsystemet i Norge i tillegg til Heimevernet og Politireserven. Det gjeldende godtgjøringssystemet i Sivilforsvaret er knyttet opp mot tilsvarende bestemmelser for avlønning av vernepliktige i Forsvaret. Det blir kalt fredsregulativet. Disse bestemmelsene er sammensatt med ulike satser og kompenserer ikke for lønnstap.

– Hva den enkelte tjenestepliktige til slutt får i samlet lønn fra Sivilforsvaret det avhenger av om den tjenestepliktige er ansatt i stat, kommune eller det private, sier Sundby.

I stat og kommune er det tariffavtaler som på plass som gjør at ordinær lønn utbetales under utøvelse av ordinær tjenesteplikt. Mens for ansatte i mange private virksomheter finnes ikke dette.

Sundby ser at forskjellsbehandlingen kan føles urettferdig.

– Dette er en situasjon vi ikke er særlig tilfreds med. Vi syns at alle burde ha en god godtgjøring for å kompensere det tapet de får i vanlig inntekt når de gjør en tjeneste for staten.

Mindre enn Heimevernet

Takstene for Sivilforsvaret er heller ikke de samme som de er for Heimevernet.

• Les også: Treng hjelp frå Heimevernet dersom skredet ikkje snart går

– Det som er noe av situasjonen i dag er at vi ikke kan sammenligne oss direkte med Forsvaret og Heimevernet. Vi rekrutterer våre tjenestepliktige fra de er rundt 25 år. Da er de gjerne etablert med familie og har kjøpt seg boliger som gir en annen situasjon enn dersom du blir kalt inn til en tjenesteplikt når du er 18 år.

Når Heimevernet blir kalt inn til øvelse ligger taksten på 167 kroner dagen. Men om man blir kalt inn til kurs eller skarpe oppdrag, er godtgjørelsen langt bedre.

Når Heimevernet blir kalt ut på skarpe oppdrag, får en vanlig menig nesten 1300 kroner dagen.

Sundby sier at de nå jobber for å sikre bedre godtgjørelser. I forbindelse med utarbeidelsen av en ny lov om kommunal beredskapsplikt, Sivilbeskyttelsesloven, så pågår det et større visjonsarbeid hvor blant annet godtgjørelse for Sivilforsvaret inngår.

– Her vil vi fremme et forslag som retter opp de skjevhetene som finnes i nåværende system. Dette er en viktig sak. Vi er ikke tilfreds med at så mange taper så mye penger på å være i tjeneste når de utfører samfunnsviktige oppgaver, sier hun.

Kan bli langvarig for Sivilforsvaret i Rauma

Siden skredet fra fjellpartiet Mannen ennå ikke er kommet er det fortsatt behov for å vokte det evakuerte området i Romsdalen. Dersom skredet lar vente på seg kan beredskapssituasjonen i Rauma bli langvarig. Da kan det bli store økonomiske tap for mange av de i Sivilforsvaret som er på vakt.

Om det blir langvarig så håper Bjerkeli hun får vakter som passer i forhold til arbeidstidene sine.

– Om jeg får jobbe hundre prosent på hotellet, så er det ikke noe problem. Da kommer jo vaktene i Sivilforsvaret i tillegg.

Men sett bort fra de økonomiske sidene synes Bjerkeli det er spennende å være med i Sivilforsvaret.

– Du lærer mye hver dag. Når vi er på vakt får vi opplevd mye, og får pratet med mange forskjellige folk, smiler hun.