På laboratoriet ved NTNU i Ålesund skjer det spennende ting om dagen. Forskerne er i ferd med å finne nye metoder som kan løse problemet med lakselus.
Blant annet sjekker de om blåskjell egner seg som luseknekker.
– En må på ha kontroll på lakselusa før oppdrettsnæringa får øke produksjonen. Derfor må det satses på forskning og utvikling, sier Helene Børretzen Fjørtoft, doktorgradsstipendiat ved NTNU.
Håpet er at naturen selv kan rydde opp i luseproblemet. Rensefisk som f.eks. berggylte, har lenge gjort god jobb mot lakselus. Nå er forskerne opptatt av å finne ut hvor effektiv blåskjell kan være.
Eksperimenterer
I det store, lyse laboratoriet er de lange benkene fulle med mikroskoper, vannprøver, reagensglass og vannbassenger i ulike størrelser. Lars Gansel som er 1.-amanuensis, har puttet 50 lakseluslarver i et glass, før han heller dem over i et forsøkskar der også blåskjell er plassert.
– Nå vil det gå 30 minutter før vil blåskjellene begynne å spise av larvene, forklarer han.
De undersøker hva som skjer med luselarvene når vannet har ulike temperatur. Deretter blir det undersøkt hvor mange av dem som er spist opp under de forskjellige forholdene.
– Jeg tror ikke blåskjellene blir en total erstatning for rensefisk som til nå er brukt for å spise lakselus. Men når vi forsøker ulike metoder mot samme problem, kan dette til sammen bli veldig bra, seier Gansel.
Må dokumentere effekt
Politikerne har satt som målsetting at oppdrettsnæringen skal være en vekstnæring, og derfor blir det nå iherdig arbeidd for å finne en løsning på problemene som lakselus skaper.
– Men før næringen kan økes, må vi dokumentere bærekrafta, sier 1.-amanuensis Grete Hansen Aas som også er den del av teamet ved NTNU.
Forsøkene med blåskjell på laboratoriet ved NTNU skal nå følges opp med forsøk i full skala i merder forskerne disponerer.
Så vil tiden vise om de sammen med blåskjellene kan knekke koden for å få bukt med lakselusa.