Hopp til innhold

Alvorlig fiskesykdom sprer seg: – Noe av det vi frykter mest

For andre år på rad opplever lakseoppdrettere at det er unormalt mye av det svært smittsomme lakseviruset ILA (infeksiøs lakseanemi) i oppdrettsanlegg. Viruset påfører oppdretterne store kostnader, og flere importører av norsk laks nekter å ta imot fisken.

Rømt oppdrettslaks med ILA-sykdom. Sykdommen kjennetegnes blant annet med lyse gjeller og mørk lever, som ikke er slik det egentlig skal se ut.

SYKDOMSTEGN: Denne laksen har infeksiøs lakseanemi (ILA). Et av sykdomstegnene er de misfargede organene, med bekmørk lever og lysere gjeller, som egentlig skal være dyp røde.

Foto: Geir Bornø.

I de tre nordligste fylkene er det i år påvist tilfeller av den alvorlige sykdommen ved 17 oppdrettsanlegg, mens det på vestlandet er påvist smitte ved tre, ifølge Fiskeridirektoratets kart.

Nå advarer eksperter om at 2021 kan ende opp med å toppe statistikken fra fjoråret, som også var godt over normalen. Den gangen kunne man ikke fastslå hvorfor smitten spredde seg, og det kan man heller ikke i år.

Sykdommen har vært i Norge siden 80-tallet. Siden begynnelsen har den blitt påvist årlig med rundt 10-15 tilfeller, med en topp på 80 tilfeller i 1990.

– I fjor bikket vi opp på 23 påvisninger, og så langt i 2021 er vi oppe i 18 nye anlegg. Det ser ut som det følger fjoråret, og kanskje til og med kan passere det, sier Ingunn Sommerset i Veterinærinstituttet til NRK.

Viruset er i samme familie som influensaviruset, forklarer Sommerset. Det er imidlertid harmløst for mennesker, som ikke kan bli smittet av sykdommen. Men de kan transportere den via spor på gjenstander, og dermed bringe smitte med seg mellom oppdrettsanlegg.

– Smitter via mennesker

ILA-viruset finnes i to varianter – den ene er skadelig, den andre ikke. Det forklarer Bjørn Olav Kvamme i Havforskningsinstituttet.

Bjørn Olav Kvamme

Bjørn Olav Kvamme i Havforskningsinstituttet.

Foto: Privat

– Den uskadelige varianten er forholdsvis vanlig og finnes i mange oppdrettsanlegg. Og så kan den, av ukjente årsaker, gå over til en skadelig variant. Derfor kan ILA oppstå relativt tilfeldig i hele Norge, forteller han.

– Fisken vil ikke ha det særlig bra med denne sykdommen, sier Kvamme.

Smitten kan oppstå mellom anlegg, enten mellom fisk som for eksempel gjennom rømt oppdrettsfisk, eller gjennom mennesker som bærere av viruset.

– Vi ser jo at kontakt mellom lokaliteter, båter, personell og utstyr raskt kan bidra til økt smitte og økte utbrudd, sier Are Tømmerberg Sletta, seksjonssjef i Mattilsynet.

Det er hans organisasjon som bestemmer hvordan viruset slås ned på i Norge. Smitteveien til sykdommen kan de foreløpig ikke slå fast.

– Men vi ser jo at den går via båter, personell og utstyr, blant annet med kontaktsmitte.

– Får store konsekvenser

– Det å få sykdom i et anlegg er noe av det vi frykter mest, sier Line Ellingsen, administrerende direktør i Ellingsen Seafood.

Hjerte fra ILA-syk laks, grønn farge viser hvilke celler som ILA-virus har smittet eller infisert.

Hjerte fra ILA-syk laks, grønn farge viser hvilke celler som ILA-virus har smittet eller infisert.

Foto: Maria Aamelfot.

Selskapet har fått påvist smitte i en merd (innhegningen der fisken svømmer) i sitt oppdrettsanlegg i Tjeldsund i Troms. Dermed må all fisken på hele anlegget sannsynligvis slaktes, selv om det bare har blitt påvist smitte i én enkelt merd . Slik er regelverket.

– Det koster mye penger og gjør om på slakteplaner. Nå er jo dette i utgangspunktet fisk som var slakteklar, sier hun.

Det betyr at fisken har oppnådd en tilstrekkelig størrelse for å bli til mat. Men påvisning av ILA gjør at flere store markeder som Norge eksporterer til, ikke lengre vil ha fisken, selv om viruset er helt ufarlig for mennesker.

Ingunn Sommerset

Redaktør av Fiskehelserapporten og fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.

Foto: Ida Yasin Andersen / NRK

Dette gjelder blant annet Kina og Australia. Norges sjømatråd avviser imidlertid at dette vil lede til at fisken må destrueres, og sier at laksen vil kunne komme for salg andre steder.

Størrelsen på utbruddet og de endelige konsekvensene av ILA-smitten vet ingen foreløpig ikke hva kommer til å bli.

I den opprinnelige utgaven av artikkelen sto det at mennesker kan «bære» viruset. Det er ikke helt presist, det som stemmer er at mennesker kan frakte viruset med seg via gjenstander.