Drenering kan redusere skade-omfanget av «tsunami»-ras

Verken geologar eller innbyggjarar i nærleiken veit når, men Åkneset kjem til å rase ut i Storfjorden éin gong i framtida.

Åknesremna blir berre større og større, og det fjellskredfarlege fjellet er kontinuerleg overvaka. Når raset kjem, kan det ende i ein svært øydeleggjande tsunami.

• LES OGSÅ: Tsunamien som kan gi noregshistorias største evakuering i fredstid
  
• LES OGSÅ: Dei overvakar Noregs farlegaste fjell

No fortel sjefsgeolog i Åknes/Tafjord Beredskap IKS, Lars Harald Blikra, om eit tiltak som kan redusere skadeomfanget.

– Moglegheita er å drenere ei slik stor fjellside som Åkneset, då for å ta ned bevegelsane i fjellet, fortel Blikra.

Internasjonale prosjekt med gode resultat

Åknes/Tafjord Beredskap IKS har samarbeida med NTNU i Trondheim om ei hovudoppgåve om moglege fysiske tiltak for å redusere skadar av raset som kjem.

– Formålet var å evaluere om drenering i Åkeneset var mogleg. Internasjonalt er det gjort fleire liknande prosjekt med gode resultat, fortel Blikra.

Mellom anna i Sveits har drenering blitt gjennomført med suksess. I Åkneset, i Stranda kommune, er derimot situasjonen meir kompleks.

– Konklusjonen i augneblinken er at det finst for lite informasjon om vassnivået i fjellet. Dette sett i forhold til effekta av ei drenering.

Situasjonen blir derimot jobba med. Dersom ei drenering skjer, kan det bli mindre bevegelse i fjellet, då vatnet – flytande eller frose om vinteren – ikkje får flytte på fjellet i same grad.

Saka held fram under bildet.

– Einaste reelle fysiske tiltak

Og grunnen til jobbing inn mot ei eventuell drenering er enkel:

– Ja, i praksis er dette det einaste reelle fysiske tiltaket. Ingen andre, nasjonalt, eller internasjonalt, har funne andre tiltak for Åkneset, seier Blikra.

Ei nedsprenging av den rasfarlege fjellsida har vore evaluert, men dette vil gi for store konsekvensar. Oppfylling av fjorden, avstenging og støttetiltak har blitt for vanskeleg.

– Drenering av vatn er det som blir gjort i store fjellsider.

– Og no har vi sagt at det er behov for meir informasjon om mellom anna grunnvassnivået i fjellet. På fleire ulike stadar, meddeler sjefsgeologen.

I dag er det større beredskapssystem, omtalt som «passive» tiltak, som er einaste tiltak.

• LES OGSÅ: Staten tek over skredovervaking

Sjå korleis eit skred på Åkneset kan gjere skade:

– NVE må ta ansvar for oppfølging

– Inntil no har alt fokus vore på beredskap, og på å få eit best mogleg overvakingssystem. Slik at folk kan bu trygt.

– Og vi føler at overvakinga og beredskapen er noko folk har tillit til. Eg meiner folk skal føle seg svært trygge med systemet vi har i dag, seier Blikra til NRK.no.

• LES OGSÅ: - Saknar informasjon om skredfaren
• LES OGSÅ: 88 fjell i Møre og Romsdal kan utvikle store fjellskred

Men dersom fysiske tiltak kan utsette, eller minske eit skadeomfang av ras drastisk, så er det sjølvsagt det beste.

– Kan ein drenere for å unngå eit stort skred, så er det spesielt då det gjev store samfunnsøkonomiske konsekvensar.

– Og generelt, dersom vi er sikre på at det kjem til å gå eit stort fjellskred, spesielt med store samfunnsøkonomiske konsekvensar, så trur eg det vil vere samfunnsøkonomisk ganske lønsamt med slike tiltak, slår Blikra fast.

Framover blir det derimot opp til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Vi har sagt at NVE må ta ansvar for oppfølging i denne saka. Dei har det statlege ansvaret.

• LES OGSÅ: – Det har skjedd før og det skjer igjen

Skredfarlege stadar i Noreg: