48 000 liter gift kan ende opp i elvene i Romsdal

Den omfattende behandlingen av Rauma, som er det første vassdraget i Indre Romsdal, er i gang. Totalt kan det brukes 48 000 liter over to år.

Dette er andre halvdel i det store nasjonale prosjektet hvor man prøver å bekjempe gyrodaktylus salaris, som er en stor trussel for den norske villaksen. Oppe ved Slettafossen er kranen åpnet på den store tanken der flere tusen liter med giften rotenon nå blir sluppet ut i vassdragene for å ta knekken på lakseparasitten.

• Les også: Norge har brukt over en halv milliard på å bli kvitt lakseparasitt
• Les også: Ampert under rotenonbehandling

Omstridt metode

Det er omstridt å bruke giften. Men behandlingen er i gang, forteller Ketil Skår i veterinærinstituttet, som administrerer giften.

– Totalt er vi 125 personer som jobber med dette, 46 er i sving her i dag og gjør selve behandlingen, sier Skår.

Det de gjør er å lage en stor sky med rotenon som skal drive ned over hele vassdraget. På vei nedover i vassdraget skal giften trenge ut i alle bekker, siv og dammer, alle kriker og kroker, slik at all fisken dør.

Må rotenon til?

– Det er rotenon som er den nasjonale strategien i dag, så det er det vi forholder oss til, sier Skår.

• Les også: Elvemuslingen trives med rotenon

Var mislykket for 20 år siden

Et lignende forsøk i Rauma for 20 år siden var mislykket. Men elveeier Vidar Skiri er overbevist om at dette forsøket vil være vellykket.

– Nå er det et helt annet opplegg. Man har lært mye siden 1993. Nå skal vi ha to behandlinger og derfor er vi helt sikre på at dette skal gå bra, sier han.

Han sier at en ikke må glemme at selv om den største elva, Rauma, ikke ble friskmeldt for 20 år siden, så ble de andre elvene i vassdraget da friskmeldt.

– Jeg synes vi var veldig flinke i 1993 jeg, når man tenker på forutsetningene vi hadde, sier han.

Laksen vil umiddelbart dø

Når rotenonvannet går nedover elva, spesielt når man kommer dit ned hvor lakseungene er, vil fisken dø momentant.

Er det mye laks?

– Jeg tror ikke det er så mye fisk det er snakk om. Når det gjelder stor laks kan vi i hele vassdraget finne et sted mellom 100–150. Og lakseunger, eldre enn ett år, vil vi finne veldig få av.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han mener det vil være få store aure også, men at det vil være en del aureunger.

– Vil ikke drepe alt liv i elva

Elveeieren mener at dette absolutt ikke vil drepe alt liv i elva.

– Vi hadde en grundig undersøkelse ved forrige behandling når det gjelder næringsdyrene. Tre år før, og tre år etter behandlingen, ble det gjort undersøkelser. Og ingen arter forsvant ved forrige behandling, sier Skiri.

Han mener at selv om skeptikere er kritiske til å helle gift ut i naturen er dette bedre enn alternativet.

– Dersom vi ikke gjør det så vil Raumastammen og de andre laksestammene i elvene rundt, ha bukket under. Det synes jeg er mye mer drastisk enn det vi gjør nå. Vi tar vare på de lokale stammene i genbank og kan sette de ut igjen etter behandlingen, sier Skiri.

Vil sette ut rogn og yngel

Veterinærinstituttet vi lsette ut store mengder rogn og yngel i Rauma fra 2015.

– Da er planen å få inn så mye rogn og yngel som mulig etter det. Deretter skal vi se hvordan bestandsutviklingen er, og dokumentere at det ikke er parasitter igjen, forklarer Skår.

Han tror laksen kan være tilbake i løpet av fem år.

I Lærdal har de forsøkt med aluminiumbehandling av vassdragene. Resultatet av den metoden venter veterinærinstituttet på.