NRK Meny
Normal

Norge har brukt over en halv milliard på å bli kvitt lakseparasitt

669 millioner skattekroner er brukt på å fjerne den dødelige lakseparasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer. Bortkastede penger, mener noen. – Eneste måte å redde villaksen, sier andre.

Langs hver ei lakseelv vokser det opp en stamme med ildsjeler. Alle er de levende opptatt av laksens ve og vel. Men ikke alltid er de like enige om virkemidlene som gagner laksen.

Bjørn Brodtkorb

Grunneier Bjørn Brodtkorb.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Elveeier Bjørn Brodtkorb er ikke i tvil om at norgeshistoriens største giftbehandling er rett medisin for å gjenskape livet i Vefsnavassdraget på Helgeland. Han eier fiskerettighetene i sentrale deler av Vefsna, og har vært en sterk pådriver for å behandle elva mot lakseparasitten.

– I løpet av disse årene er sesongfangstene redusert med mellom 90 og 95 prosent. I dag fiskes det ikke mer enn 1000 kilo laks per sesong, sier Brodtkorb i TV-dokumentaren «Med livet som innsats» som sendes i Ut i Naturen på NRK tirsdag kveld.

Parasitten har tatt livet av laksestammene i og rundt Vefsnavassdraget. 35 år etter at parasitten begynte å herje i vassdraget, bestemte regjeringa seg for å bevilge 155 millioner kroner til å ta knekken på den dødelige parasitten.

  • Er det verdt å bruke over en halv milliard for å berge villaksen? Delta i debatten i slutten av saken.

– Elva har vært alvorlig syk over flere tiår. Etter hvert som laksen ble borte, ble elva stadig mindre attraktiv. Salget av fiskekort gikk dramatisk tilbake sier Bjørn Brodtkorb til NRK.no.

Direktoratet for naturforvaltning har regnet ut at lakseparasitten har påført samfunnet et inntektstap mellom 3 og 4 milliarder kroner. Brodtkorb anslår at grunneierne i Vefsn har tapt mellom 25 og 30 millioner kroner på lakseparasitten.

Idyll ved Vefsnavassdraget

IDYLL: Om fem år vil vi få svaret på om parasitten er borte fra Vefsnavassdraget. Først da vil elvene i vassdraget kunne friskmeldes.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Tikkende smittebombe

Med sine 16 mil er Vefsna en av de viktigste lakseelvene i Norge – med historiske fangster på opp mot 20 tonn i løpet av en sommer. Det var rike briter på 1800-tallet som gjorde Vefsna kjent. På 1960-tallet kjøpte Volvo-konsernet opp fiskerettighetene, og nøt godt av de rike fiskeforekomstene. Men lakseparasitten gyro satte en stopper for eventyret.

Infiserte lakseunger fra Sverige ble satt ut i Norge som en del av kultiveringsarbeidet etter blant annet kraftutbygging på 1970-tallet.

Siden har lakseparasitten Gyrodactilus Salaris nærmest utryddet laksen i 48 norske vassdrag.

300.000 liter rotenon

Rotenonbehandling av Vefsna

OVER 30 ÅRS GYROKAMP: Siden midten av 1970-tallet har den mikroskopiske ferskvannsparasitten tatt livet av det aller meste av laks i Vefsna.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Etter at norgeshistoriens største plantegiftbehandling ble igangsatt i 2011 har 300.000 liter rotenon sørget for at millioner av fiskeliv gått tapt for at villaksen skal få en mulighet til å komme tilbake til Vefsna igjen.

Så langt har kampen mot Gyrodactilus Salaris i Vefsnavassdraget kostet over 155 millioner kroner.

Dette er penger som folk og forskere rundt Drammensvassdraget mener kunne vært brukt på en helt annen måte. Drammenselva med sine 30 mil, er Norges tredje største vassdrag. Her ble parasitten påvist på 1980-tallet, men iveren etter å fjerne parasitten er ikke like stor her som i Vefsna.

– Drammensvassdraget lar seg ikke behandle med rotenon. Vi må behandle hele Drammensfjorden og muligens hele Tyrifjorden. Vi har 26 fiskearter her, og mange av dem ville ha dødd ut ved et rotenonbehandling, sier Einar Mathiesen i Åmot-Hellefoss kultiveringsanlegg.

– La villaksen dø ut

Einar Mathisen, Drammenvassdraget

Einar Mathiesen i Åmot-Hellefoss kultiveringsanlegg.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK
Professor Rögnvaldur Hannesson

Professor Rögnvaldur Hannesson

Foto: Norges handelshøyskole
Gyrodactilus Salaris

I snart 40 år har en liten parasitt plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag.

Både hos forskere, og hos folk som ellers har et forhold til villaksen, er frustrasjonene mange og følelsene er sterke. En heftig diskusjon er om det å fjerne en liten parasitt er verdt en halv milliard kroner.

– Det er to spørsmål her. For det første, er nytteverdien større enn kostnaden ved denne behandlingen? Det er det ingen som har undersøkt. Det burde være innlysende at behandlingen ikke burde vært satt i gang hvis ikke nytteverdien er stor nok, sier økonomiprofessor Rögnvaldur Hannesson ved Norges Handelshøyskole til NRK.no.

Tidligere har han uttalt at det beste ville være å la villaksen dø ut. Han mener det blir feil at skattebetalerne skal punge ut for å holde liv i villaksstammen.

– Det er en liten gruppe laksefiskere og elveeiere som nyter godt av dette. Da bør de også betale for det. Det kan ordnes ved at elveeierne betaler gildet. De pengene kan de så få igjen fra dem som de leier ut fiskerettigheter til. En slik ordning kunne også være beste beviset på at behandlingen virkelig er berettiget. Hvis ikke elveeierne er villig til å ta regningen, tyder det på at de ikke tror de vil få pengene tilbake, og da er dette antakelig ikke bryet verdt, mener han.

– Må tenke nytt

Miljøet rundt Åmot-Hellefoss kultiveringsanlegg i Drammensvassdraget mener tiden er overmoden for myndighetene å tenke nytt i kampen mot lakseparasitten.

– Det betyr å leve med gyro. Ved å bygge opp en resistent laksestamme vil vi løse gyroproblemet for all framtid. I enhver stamme som er gyrobehandlet og friskmeldt kan man få tilbakefall i morgen. Da er man tilbake på null og må starte helt på nytt, sier Einar Mathisen.

Det skal nemlig ikke mer til enn at en gjeng med ungdommer rafter i Vefsna og drar videre til gyrofrie Namsen uten å tenke på desinfisering av gummibåten.

Mathisen mener at sårbarheten og smittefaren gjør at det ikke er verdt å bruke så mye penger på rotenonbehandling.

– Jeg tror at dersom vi hadde fulgt resistenssporet, hadde vi sannsynligvis vært kvitt problemet for en mye rimeligere penge, sier Einar Mathisen.

Blir spist levende

Den dødelige ferskvannsparasitten regnes for å være en av de største truslene mot den nordatlantiske villaksen. Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

(artikkelen fortsetter under)

Slik angriper Gyrodactilus Salaris finnen på laksen

Slik angriper Gyrodactilus Salaris finnen på laksen. Laksen blir spist levende.

Lenge var det tvil om hvordan kampen mot parasitten skal føres. En aluminiumsoppløsning ble testet ut, men har foreløpig ikke innfridd. Bruken av plantegifta rotenon er i dag den metoden som kommer nærmest det ønskelige resultatet.

Solhjell: – Rotenon best

– Rotenonbehandling er vår plan A. Og så lenge den gjør norske lakseelver gyrofrie, vil holde oss til den. Vi har et ansvar for å bli smitten. Vi ser at vi gjør mye riktig, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Hele bygdesamfunn er bygd opp rundt villaksen i flere norske elver. Det er en av grunnene til at store ressurser brukes i kampen mot parasitten.

– Kanskje hadde det sett annerledes ut dersom villaksen ikke hadde vært en så unik ressurs. Ikke bare er det knyttet stor verdiskapning til laksen. Den er også en kulturell ressurs som det norske folk har en enorm glede av, sier Bård Vegard Solhjell.

Største rotenonbehandlinga i Norge

Rotenon-behandling av Vefsna

Lettbåter med mannskap sprøyter plantegifta ut langs elvebreddene. Dryppstasjoner står rundt om i hele vassdraget og folk går med kanner for å forsikre seg om at hver eneste lille bekk og alle små viker og myrer som kan skjule gyroinfisert fisk har får sin dødelige dose med plantegifta.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

Rotenonbehandlinga av Vefsnavassdraget er det største enkeltstående tiltaket mot Gyrodactilus Salaris i Norge.

– Den dagen elva friskmeldes vil den kunne sammenliknes med Namsen. Det vil betyr mye for Helgelands-regionen og fylket. Da Vefsna produserte for fullt fisket folk langs hele Nordlandskysten av denne laksestammen, sier seksjonsleder Tore Vatne ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland.

I løpet av de neste fem årene er Vefsna underlagt et strengt overvåkingsregime, og ordinært fiske vil ikke bli tillatt før ei friskmelding skjer etter planen i 2017.

– Innen ti år regner vi med at alt skal være tilbake igjen, sier Ketil Skår, Veterinærinstituttet.

Forsker på resistent laks

De siste årene har forskere forsøkt å utvikle en resistent lakseunge som kan leve med parasitten på kroppen.

– Vi har testet noen få generasjoner med laks, og forskningen viser at norsk villaks har potensial til å utvikle resistens mot gyro. Laksen klarer ikke å kvitte seg med parasitten, men den klarer å leve med den, sier seniorforsker Jørgen Ødegård i Nofima.

Styreleder Einar Mathiesen i Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg sier de i flere år har søkt om Forskningsrådet om å få videreføre dette forskningsprosjektet.

Skal utryddes

– Men vi har fått blankt avslag hver eneste gang. Dette til tross for at dette er anbefalt av anerkjente utenlandske forskere, sier han.

Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell utelukker ikke at det i framtiden kan bli aktuelt å forske mer på resistens. Myndighetene har et fokus. Det er å bli kvitt lakseparasitten i alle norske vassdrag.

(artikkelen fortsetter under)

Rotenon-behandling av Vefsna

Nærmere 300.000 liter med rotenonholdig kjemikalier brukes i Vefsnvassdraget og de tre innsjøene rundt for å ta knekken på lakseparasitten. Prislappen for Vefnsvassdraget er foreløpig på 155 millioner kroner.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

– Men hittil har ikke dette vært prioritert. Hovedmålet vårt har vært å utrydde lakseparasitten. Over en tredjedel av den nordatlantiske villaksen gyter i norske vassdrag. Det gir Norge et ekstra stort ansvar for å bevare arten, sier Solhjell.

Til sammen er det brukt 669 millioner kroner i kampen mot lakseparasitten Gyrodactilus Salaris. En gyrovariant som ikke naturlig i den norske faunaen. Solhjell er ikke i tvil om at der er vel anvendte penger.

– Hvis man synes villaksen er viktig, er det verdt å bruke penger på å bevare den. Den årlige verdiskapningen er langt større enn det beløpet. Jeg mener det er verdt å bruke store summer på å bekjempe lakseparasitten, mener miljøvernministeren.

Nye generasjoner på vei

Rotenon-behandling av Vefsna

Så langt har kampen mot Gyrodactilus Salaris i Vefsnavassdraget kostet over 155 millioner kroner.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

I løpet av de neste fem årene skal det settes ut nærmere 10 millioner yngel smolt og rognkorn i Vefsna og i sideelvene.

– Om ti år håper vi å ha Vefsna tilbake i toppform. Det må bli vellykket, sier grunneier Bjørn Brodtkorb.

Er det verdt å bruke over en halv milliard for å berge villaksen?