NRK Meny
Normal

NRK-Marit ble «rik» på fire timer

På en formiddag klarte Forbrukerinspektørenes Marit E. Grimstad å få 600.000 kroner i kredittlån. Se hva hun gjorde med pengene.

FBI-programleder Marit Evertsen Grimstad

I tillegg til disse sju kredittkortene, fikk FBI-programlederen innvilget fem forbrukslån. Alt i løpet av fire timer.

Foto: Tor Risberg / NRK

Det gikk ikke mange timer før FBI-programleder Marit Evertsen Grimstad fikk innvilget nesten 600.000 forbrukslån- og kredittkortkroner.

Et par kredittsjekker, og et par «ok», var alt som skulle til før pengene var klare. At det var så enkelt, overrasket programlederen.

– Jeg tror mange nordmenn tenker at det kan være fristende med litt ekstra penger til oppussingen av badet eller til den nye flotte vesken de har tenkt på så lenge, sier hun.

– Det er en jungel av tilbud om forbrukslån og kredittkortløsninger som på få minutter kan gi deg det "lille ekstra". Dette konseptet ville vi se nærmere på, sier forbrukerinspektøren.

  • Se Forbrukerinspektørene i kveld kl. 19:45 på NRK 1 eller på nett-tv.

Derfor satte hun seg foran datamaskinen og startet eksperimentet. Det gikk ut på å sjekke hvor mye forbrukslån og hvor mange kredittkort man kan få på noen få timer.

Totalt fikk hun innvilget fem forbrukslån og sju kredittkort.

– Jeg søkte om 50.000 kroner fra hver långiver, men fikk flere tilbud om mer penger enn dette, forteller Marit.

– Og på ett av kortene var kredittgrensen på hele 150.000 kroner. De andre kortene varierte fra 5000 til 70.000 kroner, sier hun.

LES OGSÅ:

– Kunne fått mye mer

Hallgeir Kvadsheim gir råd om privatøkonomi.

Hallgeir Kvadsheim råder programleder Marit Evertsen Grimstad til å rydde opp i lånene hun har tatt opp.

Foto: Hanne Kari Fossum / NRK

– På fire timer hadde jeg fått tilbud om 595.000 kroner i kreditt- og forbrukslån, forteller Marit E. Grimstad.

Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim, for de fleste kjent fra Luksusfellen på TV3, er ikke overrasket.

– Hun kunne helt sikkert fått to millioner kroner om hun hadde holdt på litt til, sier Kvadsheim, som har sett og hjulpet en rekke skjebner som har snublet og falt inn i kredittfellen.

Ødelagte kredittkort

Ettersom det ikke var meningen å bruke kredittkortene, ble alle klippet i stykker.

Foto: Tor Risberg / NRK

Han mener det er altfor lett å få kredittkort eller høye forbrukslån i Norge i dag.

– Den største feilen er at folk mister oversikten. De husker ikke hvem de har lånt pengene av, og heller ikke hvor mye man skylder til de forskjellige långiverne, sier Kvadsheim.

Klippet opp kortene

Også Marit fikk merke frustrasjonen på kroppen.

– Jeg druknet i brev, e-poster og tekstmeldinger fra alle som vil ha meg som kredittkunde. Jeg hadde aldri søkt om forbrukslån før, og ser på meg selv som en person med grei økonomisk styring. Men til slutt var også jeg i ferd med å miste oversikten, sier programlederen oppgitt.

For henne var det ikke aktuelt å benytte lånene hun fikk innvilget. De takket hun nei til. Og kortene ble klippet opp i stedet for å bli tatt i bruk. Men eksperimentet var en tankevekker.

Roper varsku

Forsker Christian Poppe, SIFO.

SIFO-forsker Christian Poppe frykter at flere nordmenn vil få økonomiske problemer fremover.

Foto: Hanne Kari Fossum / NRK

Vi får stadig mer kredittgjeld her til lands. Tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at nesten seks prosent av oss har tilbakevendende betalingsproblemer.

Det er det samme nivået som rundt gjeldskrisen i Norge på tidlig 90-tall.

– Norske husholdninger har påtatt seg mer gjeld enn noen gang før. I dag er det en større andel av norske familier som har veldig høy gjeldsgrad, sier Christian Poppe, forsker ved SIFO.

– Det betyr at potensialet for en stor krise er til stede dersom vi skulle få arbeidsløshet eller en ny finanskrise med litt større tyngde enn krisen i 2009, sier han.

Og det er ikke bare familiene som har økende gjeld. Tall fra Intrum Justitia viser at:

  • Ved inngangen til april var det registrert 216.684 nordmenn med betalingsanmerkning.
  • Av den voksne befolkningen i Norge har nå 1 av 20 betalingsanmerkning.
  • Norske ungdommer i alderen 18–26 år har en forfalt inkassogjeld på over én milliard kroner.
  • I gjennomsnitt har hver av disse ungdommene en forfalt inkassogjeld på 35.000 kroner.
Jorge Jensen

Jorge Jensen i Forbrukerrådet advarer mot forbrukslån med høy rente.

Foto: Kjell Håkon K. Larsen

SIFO-forskeren mener videre at den økende gjelden og den økende gjeldsgraden skaper grobunn for at flere kan ende opp på den gale siden av streken. Han lister opp et scenario.

– Om vi i fremtiden opplever litt mer arbeidsløshet og høyere renter, kan dette utløse store mengder med betalingsproblemer, mener Poppe.

– Ikke lurt

– Det er ikke økonomisk lurt, men jeg forstår godt at folk tar opp forbrukslån. Særlig hvis de er i en nødssituasjon med for eksempel en fryser eller en lekkasje som må betales umiddelbart. Men lurt er det ikke. Det er ikke økonomisk, mener fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

– Hvorfor er det ikke lurt?

– Fordi det er dyrt, konstaterer Jensen.

Lurer du på hva du egentlig betaler når du kjøper på kreditt? Sjekk smålånet ditt på Finansportalen.

LES OGSÅ:

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.