NRK Meny
Normal

Unge velger kreditt og foreldrehjelp fremfor å tjene mer penger selv

Når økonomien kniper for unge mellom 25 og 30 år, er det ikke mer jobb som er redningen, men gavmilde foreldre og kreditt. Unge er blitt økonomisk fartsblinde, og foreldre gjør dem en bjørnetjeneste, advarer eksperter.

Silje Sandmæl

HODERYSTENDE: – Det er hoderystende at vi blir mer slepphendte til egen økonomi, jo mer penger vi får mellom hendene. Det er et faresignal foreldre bør ta grep om, mener forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Foto: DnB

– Det er tydelig at unge i stor grad stoler på at de kan få hjelp i et knipetak. Selv om det å være villig til å hjelpe familien er positivt, blir det fort en sovepute som bidrar til at unge tar mindre ansvar for å styre økonomien selv, sier privatøkonom og konsernbanksjef for personmarked i Sparebank 1 SMN, Endre Jo Reite, til NRK.

Tyr til kreditt

Banken har spurt 400 foreldre om hvor mye de støtter barna økonomisk, og ser at alder for full økonomisk uavhengighet fra foreldrene forflytter seg høyere og høyere. Hele syv av ti med barn mellom 25 og 30 år svarer at de har hjulpet barna med betaling av uforutsette regninger eller gitt penger til ordinært forbruk siste år. Selv når poden nærmer seg 40 er det ikke snakk om full løsrivelse:

Endre Jo Reite

BER FORELDRE TENKE SEG OM: – Svært få foreldre har tatt en gjennomgang av hva dette vil si for egen økonomi, sier privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank 1 SMN.

Foto: Sparebanken SMN

I aldersgruppen 35 til 40 år har to av ti foreldre bidratt økonomisk, som er en økning fra 2010, da tallet i en tilsvarende undersøkelse var én av ti.


De unge selv legger heller ikke skjul på sine tette økonomiske bånd til foreldrene, viser bankens undersøkelse. På spørsmål om hva man gjør når man har dårlig råd, er det flere svar som indikerer at den økonomiske uavhengigheten ikke er enerådende selv om man er langt inn i 20- og 30-årene:

  • Bare to av ti i aldersspennet 25 til 44 år jobber mer eller tjener mer når de har dårlig råd. I den yngste gruppen, 18 til 24, er tallet tre av ti.
  • Rundt seks av ti i aldersgruppene 25 til 34 år og 35 til 44 kutter ned på vanlige forbruksutgifter, mens rundt halvparten kutter andre utgifter når de har dårlig råd.
  • Halvparten i alderen 25 til 34 år ofrer sparingen når det kniper, mens tallet er 34 prosent i alderen 35 til 44 år
  • For tre av ti i alderen 25 til 34 er kredittkort redningen, mens 21 prosent lener seg på familie eller partner

– Det er skremmende at tilgang til kreditt ser ut til å være løsningen for 30 prosent av de unge dersom de har dårlig råd. Det er en sikker vei til å få enda større betalingsproblemer. Jeg tror det gjenspeiler at det er lett å få tilgang til kreditt, og at alternativer som å jobbe mer eller bruke mindre ikke er like lettvinte, sier Reite.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB sier funnene til Sparebanken 1 SMN harmonerer godt med tendensene som gjør seg gjeldende. Selv om momenter som at vi studerer lengre og bor lengre hjemme, før vi skal inn på et dyrt boligmarked der et tøft egenkapitalkrav er første hinder bidrar til å koble foreldre og barns økonomi mer enn før, handler det også om noe annet – ansvarsfraskrivelse.

– Hoderystende

– Jeg tror at mye av grunnen til at vi ikke klarer å klippe de økonomiske vingene er at de unge er uvitende for hva som møter dem utenfor foreldrenes dører. Mange foreldre snakker ikke med barna sine om økonomi og skolen ignorerer det faktum at privatøkonomi er viktig lærdom. Uten kompetanse om fremtidige utgifter er det vanskelig for unge å se viktigheten av fornuftig pengebruk, sier Sandmæl til NRK.

Hun mener en usunn holdning til penger ser ut til å være voksende i Norge, og viser til tall som inkassobyrået Intrum Justitia har hentet fra Bisnode. De viser at andelen nordmenn med betalingsanmerkning har økt med 33,5 prosent etter finanskriseåret 2008.

Boliger til under én million

TRENGER FORELDRE: Et presset boligmarked har vært med på å tette båndene mellom unge og foreldrenes økonomi, mener ekspertene.

Foto: Faksimile / Finn.no

For ungdom er den samlede inkassogjelden over 1,1 milliarder kroner, og Pengepolitisk rapport viser at det spesielt er gjeldsbelastningen hos unge som øker.

LES OGSÅ: Horne om forbrukslån til boligkjøp: – Veldig bekymringsfullt

En undersøkelse gjort av samme byrå blant forbrukere i 21 europeiske land viser ifølge Sandmæl at det først og fremst er overforbruk som fører nordmenn ut i betalingstrøbbel. Det står i skarp kontrast til land i Sør- og Øst-Europa, hvor det først og fremst er arbeidsledighet og basisutgifter som husleie, lånekostnader og energi som gjør det stramt.

– Det er hoderystende at vi blir mer slepphendte til egen økonomi, jo mer penger vi får mellom hendene. Det er et faresignal foreldre bør ta grep om, mener hun.

– Skru igjen pengekranen

At foreldregenerasjonen har god råd og at intensjonene er velmente, hjelper ikke.

– Du gjør barna dine en bjørnetjeneste ved å hjelpe de for mye. Barn må lære at det får konsekvenser hvis kontoen er tom. Penger er ikke en utømmelig kilde. Mange setter seg selv før regninger. Hvis pengekranen til foreldrene er åpen, kan de tillate seg det. Derfor må foreldrene skru igjen pengekranen, slik at barna lærer, sier Sandmæl.


En undersøkelse gjort av Ipsos MMI for DNB viser at halvparten av de mellom 20 og 30 år ikke vet konsekvensen av å få en betalingsanmerkning. Én av tre sier de kjøper ting de egentlig ikke har råd til.

Både Sandmæl og Reite mener mange unge er i ferd med å bli fartsblinde på egen økonomi.

– Dette er en aldersgruppe som er i etableringsfasen, og som i større grad enn yngre har totalansvar for alt av utgifter, fra bolig til forbruksutgifter. De eldre har gjerne hatt tid til å etablere en robust buffer i økonomien. Mange unge er nok fartsblinde når de går fra en tid hvor foreldrene hjelper med det meste, til å overta ansvaret selv, sier Reite.

Angrer

Penger og bankkort

LÅNER OG DRAR KREDITTKORTET: Kredittkort og lånte penger eller pengegaver er redningen for mange unge.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Boligmarkedet trekkes frem som en katalysator for den økende sammenblandingen mellom foreldrenes og barnas økonomi. Over halvparten av alle førstegangskjøpere får hjelp fra foreldre, og selv om praksisen rundt egenkapitalkravet er myket noe opp, vil trolig innstramming i Startlån-reglene føre til fortsatt økning, ifølge Reite.


– Siden nedbetaling av gjeld normalt er lav de første årene, ser vi da ofte at foreldrene må stille opp med enda mer sikkerhet til nytt og dyrere boliglån, fordi verdistigning og nedbetaling av lånet til de unge har vært liten før boligbyttet, sier privatøkonomen.

NRK har tidligere skrevet at én av syv foreldre angrer på at de hjalp poden økonomisk ved første boligkjøp.

– Svært få foreldre har tatt en gjennomgang av hva dette vil si for egen økonomi. Foreldregenerasjonen har i dag egne planer og drømmer som man da faktisk kan endre opp med å forpurre, sier Reite.