Lev normalt, bli kvitt ryggsmertene

Lena Rotmo har begynt å gjøre alt som er vondt. Det er i ferd med å gi henne et nytt liv.

Lena Rotmo

Veien til en bedre rygg går gjennom smerte for Lena Rotmo.

Foto: NRK

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Lena Rotmo er en av veldig mange nordmenn som sliter med vond rygg.

- Jeg har smerter i korsryggen, det går nedover foten på venstresida og det river når jeg beveger meg, sier Rotmo når NRK Puls møter henne i januar.

Hun jobber til vanlig som lærer, men er sjukmeldt og jobber 20 prosent av en 80 prosentstilling. Rotmo beveger seg stivt og forsiktig.

- Jeg er veldig redd for at det skal gjøre vondt, og det begrenser meg i dagliglivet, sier Rotmo til NRK Puls.

Som å behandle fobi

Helge Hartmann

Kronikerne må gjøre de bevegelsene de er redde for, mener overlege Helge Hartmann.

Foto: NRK

Rotmo er en av deltakerne i et forskningsprosjekt ved Sykehuset Levanger. Der undersøker overlege Helge Hartmann om kronikere kan bli friske dersom de begynner å gjøre bevegelser de normalt vil unngå.

- Kronikere feiltolker smerten og tror de skal være forsiktige med bevegelsene sine. Men det farligste er å være i ro når du har kroniske ryggsmerter, sier Hartmann til NRK Puls.

Han opplever at mange av disse pasientene er veldig engstelige for å gjøre bevegelser som gjør vondt.

- Det er det samme som ved fobibehandling. De som ikke tør å fly, må ta fly og de som ikke tør å kjøre heis, må ta heis. Og de som ikke tør å bøye seg, må bøye seg for å komme over problemet, sier han.

Har avstått fra mye

Lena Rotmo har måttet avstå fra mange ting etter at ryggen ble vond. Å gå tur i skogen med barna eller tantebarna sine og å reise på jentetur til utlandet er noen av dem.

I likhet med mange andre ryggpasienter, har hun lagt seg til tjuvtriks for å avlaste ryggen og unngå smerte.

For eksempel har hun lært hunden sin å hoppe opp i båndet sitt, slik at hun slipper å bøye seg.

Når hun skal legge i ovnen, setter hun seg ned med helt strak rygg. Og når hun skal reise seg opp igjen, lener hun seg til vedkassa og skyver vekta opp med armen.

- Jeg er redd for at det skal smelle i ryggen, forklarer hun.

Nå håper hun at tida da ryggen begrenser henne snart er over.

I verdenstoppen

Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder rapporterte tilfeller av ryggsmerter per innbygger. I 85 prosent av de kroniske tilfellene finner man ingen årsak til problemet. Og det er her Hartmanns metode kommer inn i bildet.

- Hvis vi ikke beveger oss normalt, blir muskulaturen kort, svak og øm. Når vi da beveger oss, har vi ikke normal elastisitet, og da blir det vondt, forklarer han.

Han setter ryggpasientene til å gjøre bevegelser de tror de ikke greier, og mener helsevesenet skaper bevegelsesfrykt.

- Vi er så redde for å gjøre feil at vi skader en del. Pasienter som får høre at fysioterapeuten ikke tør ta i dem uten at det er tatt røntgen, tolker det som at de kan gå i stykker hvis de ikke er forsiktige, sier Hartmann.

- De får beskjed om å passe på og være forsiktige, og så oversettes det i hodet til pasienten som at han må unngå alt som er vondt. Saken er i virkeligheten at smerten lurer oss, fortsetter han.

Fem av seks blir bedre

I forsøksgruppa til Hartmann har fem av seks pasienter blitt bedre i ryggen. Når Puls møter Lena Rotmo etter 13 uker, er hun i mye bedre humør.

- Jeg kjenner at jeg klarer å være med på flere ting. For eksempel klarte jeg å være med på danseavslutningen til dattera mi. Det fikk jeg ikke til før jul. Jeg får til å være sammen med ungene og være sosial, og det betyr mye i hverdagen, forteller hun.

Men veien dit har vært vond.

- Det har vært vondt når jeg har begynt å bøye meg igjen og bruke ryggen på en annen måte, for musklene mine har vært anstrengte og slitne. Så jeg har hatt mye smerter, men det blir bedre og bedre, konstaterer hun.

Nå klarer hun også å jobbe mer, og har gått opp til 60 prosent av sin vanlige jobb.

NAV betaler hvert år ut 3,4 milliarder kroner i sykepenger til folk med ryggproblemer. Helge Hartmann mener selv han har en gratis løsning på et dyrt problem.

- Gevinsten ved å gripe inn er stor. Det betyr økt livskvalitet for den enkelte, og sparte kroner for samfunn og arbeidsliv, slår han fast.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)