Kom deg på jobb, eller kom deg til legen?

Ryggplager var årsaken til 2.739.583 sykefraværsdager i Norge i fjor, ifølge ferske tall fra NAV. Kunne mange av dem vært på jobb?

- Det er sjelden eller egentlig aldri noe som tilsier at man gjør vondt verre eller ødelegger noe ved å gå på jobb, sier ryggforsker og lege Erik Werner til NRK Puls.

• LES OGSÅ: Lev normalt, bli kvitt ryggsmertene

Smerten, ikke ryggen

- Noe annet er at man kan ha så vondt at det blir for smertefullt å gjøre visse ting. Men man må kalle en spade for en spade, og si at det er smerten som begrenser og ikke ryggen i seg selv, fortsetter han.

Werner mener legene kan gjøre pasientene en bjørnetjeneste ved å sykmelde.

- Veldig mange ønsker å gå tilbake til jobb, men tør ikke fordi de er redde for at de skal gjøre vondt verre. Vi er for dårlige til å kommunisere at det trenger de ikke tenke på, mener Werner.

• LES OGSÅ: Sitt riktig på sykkelen
• LES OGSÅ: «Vondtene» du skal ta alvorlig

95 prosent helt ufarlig

Werner får støtte fra overlege Bjørn Skogstad ved St. Olavs hospital i Trondheim.

- De aller fleste ryggsmerter trenger ingen behandling. Det som hjelper er å bevege seg så normalt som mulig. Ikke avlaste, men belaste ryggen altså, sier han til NRK Puls.

- Det er altså ingen grunn til å gå til legen?

- Typiske ryggsmerter som oppstår uten at du har vært utsatt for en ulykke eller skade, vil nesten alltid gå over av seg selv innen 6-8 uker, slik at man ikke trenger ytterligere utredning, sier Skogstad.

- Men det er klart at mange vil ha behov for en kort timeout eller smertestillende, og da er det jo riktig å oppsøke lege, understreker han.

Sjelden alvorlig

Men noen rygglidelser bør du definitivt ta alvorlig.

- Ja, i de tilfellene man har tiltakende nevrologiske symptomer, som økende svakhet i muskulaturen i beina, følelsestap i seteområdet eller endret funksjon i blære og tarm, er det viktig å ta kontakt med lege eller legevakt med en gang. Det samme gjelder dersom du ikke klarer å finne en eneste stilling som reduserer dine smerter. Da skal man ikke se det an, sier informasjonsansvarlig i Norsk kiropraktorforening Martin Herneblad-Due.

- Det er viktig å understreke at dette hører med til unntakene, og utgjør en svært, svært liten andel av alle de som opplever å ha vondt i ryggen. Ryggsmerter er som hovedregel helt ufarlig, understreker han.

Herneblad-Due er opptatt av at ryggsmerter sjelden er farlige, selv om symptomene kan virke dramatiske.

- Ryggplager inneholder store variasjoner. Noen er stive etter å ha sittet lenge, andre har så vondt at de nesten ikke klarer å bevege seg. Dersom du har veldig sterke smerter er det lov å hvile, men ikke hvil for lenge. Varier mest mulig. Bevegelse gjør deg bedre, sier Herneblad-Due.

• LES OGSÅ: Trener du feil?

- Behandle eller vente?

Både leger, kiropraktorer og fysioterapeuter/manuellterapeuter kan undersøke rygglidelser, og skal følge de samme retningslinjene.

De sier at man normalt skal vente og se 1-2 uker før man behandler smerter. Både fysioterapeutene og kiropraktorene mener imidlertid at det i en del tilfeller kan være lurt å oppsøke hjelp før.

- Hvis man har problemer med å gjennomføre dagligdagse aktiviteter, for eksempel følge opp barna eller utføre oppgaver på jobb, kan vi hjelpe pasienter med å redusere smerte og øke bevegeligheten. Manipulasjon er ett av mange virkemidler, sammen med råd og veiledning, sier kiropraktor Martin Herneblad-Due

Han legger til at man også kan få hjelp med tilrettelegging, slik at man fungerer bedre på jobb.

I tillegg vil noen ha behov for smertestillende. Reseptfritt er som regel tilstrekkelig, men dersom man er usikker på hva som fungerer best eller trenger sterkere medikamenter, må man kontakte fastlegen.

Behov for trygghet

Ofte er veiledning noe av det viktigste i møte med pasienten.

- Selv om det ofte ikke er nødvendig med behandling, ser vi ofte at pasientene blir tryggere og tør å bevege seg mer når de får et godt begrunnet, faglig råd, sier leder i Norges fysioterapeutforbund Eilin Ekeland.

Hun mener denne delen av jobben er vel så viktig som manuell behandling for mange.

- Når man har vondt i ryggen, får ofte redselen og smerten styre kroppen. Man blir usikker, spenner seg, og har ofte mange spørsmål. Vi snakker ofte om «å trygge pasienten» på hva hun kan gjøre og ikke gjøre, sier hun.

Hun får følge av Martin Herneblad-Due:

- Ryggsmerter kan virke skremmende, og det er viktig å ta pasientenes bekymringer alvorlig. Da er det lurt å gå gjennom de smertefulle bevegelsene sammen. Pasienten skjønner raskt at dette ikke var så skremmende likevel, sier han.