Krever nye merkelapper på maten

– Hestekjøttskandalen aktualiserer ytterligere behovet for bedre merking av alle typer matvarer, sier lederen for matkjedeutvalget. Men Mattilsynet er skeptisk.

Matmerking

Bedre merking av alle matvarer vil gjøre det vanskeligere å jukse med ingrediensene, sier lederen for matkjedeutvalget, Einar Steensnæs.

Foto: Illustrasjonsfoto: Tor Risberg/NRK
Einar Steensnæs

Einar Steensnæs mener hestekjøttskandalen er forferdelig.

Foto: Ingunn Strand

Matkjedeutvalget har blant annet vurdert hvordan forbrukernes interesser kan sikres best mulig.

Ett av mandatene var å undersøke «mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll».

– Vi foreslo blant annet obligatorisk merking av matvarenes opprinnelsesland, produsent og produksjonssted, foruten deklarasjon av produktets sammensetning. Forbrukerne skal alltid få informasjon om hva maten faktisk inneholder.

– Men da tenkte vi ikke engang tanken på en skandale av samme dimensjon som triksingen med hestekjøtt, sier Einar Steensnæs.

Den omfattende utredningen ble lagt fram for snart to år siden, med Steensnæs som leder.

– Utvalget var spesielt opptatt av utilfredsstillende og manglende spesifikasjoner på kjedenes egne merkevarer. Der spriker merkingen i alle retninger, og gjør det vanskelig for kundene å foreta informerte valg når de kjøper mat. Det kan også være problematisk for allergikere og andre forbrukere med helseproblemer.

– Men så kom altså hestekjøttskandalen. Det som har skjedd er helt forferdelig, og har synliggjort hvor nødvendig det er med en mer presis og kvalitetssikret matmerking, sier Steensnæs til NRK.no.

– Vanskeligere å jukse

Han tror at strengere merking av alle matvarer vil gjøre det vanskeligere å jukse med ingrediensene.

– Denne skandalen burde vært fanget opp både av dem som produserer og omsetter maten. Det som nå er avdekket, sier mye om behovet for bedre informasjon og mer kontroll av hva maten inneholder og hvor den kommer fra, sier han.

Steensnæs mener at nye rutiner for matmerking bør innføres relativt raskt.

– Jeg vil tro at Mattilsynet og Forbrukerrådet sammen kan utarbeide et tilstrekkelig robust og balansert regelverk. Overlesset næringsdeklarasjon er ikke veien å gå. Dette trenger ikke å bli spesielt byråkratisk, sier Steensnæs.

– Og ettersom vi langt på vei har et felles matmarked i Norden, med utstrakt samhandel og samproduksjon, bør vi tilstrebe en felles nordisk merkeordning for mat. Hestekjøttskandalen har jo vist til fulle at dette er snakk om problemer som krysser landegrensene, legger han til.

Vil ha rutinemessige stikkprøver

Thomas Angell

Virke-direktør Thomas Angell ber myndighetene innføre rutinemessige stikkprøver av importerte matvarer.

Foto: Pressefoto

Også hovedorganisasjonen Virke mener at matmerkingen bør bli bedre.

– Men det vil ikke forhindre at kriminelle jukser med dokumentasjonen, selv om det kanskje blir vanskeligere å bløffe, sier direktør Thomas Angell i Virke.

Han mener hestekjøttskandalen skyldes kriminelle handlinger og ikke manglende merking. Derfor må matmerkingen følges opp med bedre kontrollrutiner.

Opprinnelsesmerking kan være komplisert når en enkelt matvare har ingredienser fra ulike produsenter i flere land.

– Etter den norske e.coli-saken i 2006 ble det satt i gang et storstilt arbeid med elektronisk sporing for å finne smittekilden. Det var ingen lett oppgave. Og enda vanskeligere blir det når ingrediensene stammer fra flere land, sier Angell. Han var med i matkjedeutvalget.

Virke mener at Mattilsynet bør innføre rutinemessige stikkprøver av importerte matvarer.

– I dag stoler myndighetene på den offentlige kontrollen i de europeiske landene vi importerer fra. Men hestekjøttskandalen viser at dette ikke er godt nok, sier Angell til NRK.no.

– De store norske matvarekjedene tar akkurat nå et betydelig ansvar ved å gjennomføre omfattende DNA-testing av kjøtt for egen regning. Men som en mer permanent ordning bør Mattilsynet lage et system som gjør det lettere å spore matvarenes opprinnelse når man avdekker at noe er galt. Stikkprøver av importert mat bør nå bli rutine her i landet, sier Thomas Angell.

Ikke overbevist

Atle Wold

Debatten om opprinnelsesmerking er også en følelsesdebatt, sier Atle Wold i Mattilsynet.

Foto: Mattilsynet

Mattilsynet er ikke overbevist om at nye måter å merke på gir større trygghet mot svindel.

– Flere regler kan tvert imot gi flere muligheter til å omgå dem. Å foreslå en helt ny merkeordning tyder på litt manglende kunnskap om det regelverket vi allerede har, sier seksjonssjef Atle Wold i Mattilsynet.

Han viser til den omfattende matinformasjonsforordningen som EU har vedtatt. Innen utgangen av 2014 skal mange matvarer merkes på andre måter enn i dag, også i Norge.

Alt ferskt kjøtt må for eksempel merkes med dyreart og opprinnelsesland. Hittil har dette bare vært obligatorisk for oksekjøtt, etter utbruddene av kugalskap på 1980- og 1990-tallet.

Med den nye forordningen må også svinekjøtt, fårekjøtt og fjærkre merkes med opprinnelsesland.

Lasagne og kjøttboller

Men sammensatte og bearbeidede kjøttprodukter, som for eksempel ferdiglaget lasagne og kjøttboller i den aktuelle hestekjøttskandalen, skal ikke merkes med opprinnelse.

– Dette er i første rekke et kostnadsspørsmål. Det er uklart om forbrukerne er villige til å betale ganske mye mer for en så detaljert merkeordning.

– Opprinnelsesmerking av ferdigmat med flere ingredienser skal jo være til å stole på og kunne føres kontroll med, og da snakker vi om et omfattende og komplisert system, sier Atle Wold.

Han tror heller ikke at rutinemessige stikkprøvekontroll av matvarer som innføres til Norge er veien å gå.

– Dette er langt på vei blitt en følelsesdebatt. Faste stikkprøvekontroller vil bryte med EU-prinsippet om fri flyt av varer. Sår man tvil om det prinsippet, faller viktige prinsipper for ansvar og tilsyn i matkjeden sammen, sier han.

– Norge har ikke adgang til å ha egne regler for denne type merking av mat, men må basere seg på den matkontrollen som de europeiske tilsynsmyndighetene har etablert, sier Atle Wold.

Han mener det er urovekkende at svindel med hestekjøtt har foregått til tross for denne kontrollen. – For langs kjeden fra levende dyr til mat har det lenge vært et ganske robust kontrollsystem, legger han til.

Bearbeidet kjøtt

Gunstein Instefjord, fagdirektør mat og handel, Forbrukerrådet

Både matkjedene og Mattilsynet bør få bedre kontrollrutiner, mener Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

Foto: CF-Wesenberg - Kolonihaven

I flere europeiske land har hestekjøttskandalen virvlet opp en tung debatt om matmerking. – Og det store spørsmålet er merkingen av bearbeidede produkter, forteller fagdirektør Gunstein Instefjord i Forbrukerrådet.

EU har allerede vedtatt at alt ferskt kjøtt skal merkes med opprinnelsesland. Denne reglen blir innført neste år, også i Norge.

– Men når det gjelder bearbeidede matvarer og sammensatte kjøttprodukter, er det ingen krav om opprinnelsesmerking. Det er bekymringsfullt.

– Vi mener at opprinnelsesmerking på innhold, produsent og produksjonssted skal innføres som obligatorisk merking. Forbruker må gis et godt grunnlag for de valg de gjør også på bearbeidede matvarer. I dag er ikke dette godt nok, sier Instefjord til NRK.no.

– Skandalen med hestekjøtt handler om ren kriminalitet. Vi er enige med Steensnæs i at dette også kan bekjempes med bedre matmerking, hvis man samtidig skjerper kontroll og verifisering av innholdet i maten. Derfor bør både matkjedene og Mattilsynet bedre sine kontrollrutiner, sier han.

Instefjord ser for seg at det nordiske samarbeidet om nøkkelhullmerking kan brukes som modell også til bedre merking og veiledning til forbrukerne om bearbeidede kjøttprodukter.

– Nøkkelhullet er en ordning som viser at nordisk samarbeid på dette området er mulig, sier Instefjord.

TV og radio

Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Kunne du tenkt deg å sove i same seng som kong Olav? I sesongpremieren på Solgt tar programleiar Frode Søreide med seg to lag med meklarar frå Austlandet til Narvik. Her skal dei tippe pris på tre eigedomar. Kven tippar nærast? Ei av utfordringane er eit gamalt og ærverdig pensjonat, som mellom annan Kong Olav har gjesta ved fleire høve. Sesong 5 (1:6)