Menyene må endre utseende

Når du spiser ute, skal du få informasjon om hva rettene faktisk inneholder. Slik blir det om få år enklere for allergikere å velge fra menyene. Men NHO frykter at restaurantmaten blir kjedeligere.

På restaurant

Snart må menyen gi mer detaljert informasjon om hva du bestiller.

Foto: ColourBox

Fra 2016 må alle retter på restaurantmenyene, og alle uemballerte matvarer i europeiske butikker, merkes med hvilke råvarer maten inneholder.

I dag er dette bare påbudt på ferdig innpakket butikkmat.

EU innfører de nye reglene i 2016. Norge vil trolig gjøre det samme.

Fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet.

– Et stort framskitt, mener Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet.

Foto: Tor Risberg / NRK

– Mange tør ikke å spise ute fordi de risikerer å få i seg ingredienser som de reagerer allergisk på. Derfor blir nyordningen et stort framskitt for matallergikere, sier fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Astma- og Allergiforbundet til NRK.no.

Regelendringen gjør det også enklere for allergikere på ferie i utlandet.

Skriftlig eller muntlig?

Men hvordan merkingen skal gjennomføres i praksis på utestedene, er mer usikkert.

Skal den for eksempel gjelde både pølseboder og gourmetrestauranter?

Og må informasjonen være skriftlig, eller holder det at betjeningen orienterer gjester som spør? Det blir i så fall litt av en utfordring for de ansatte.

Ettersom det ennå ikke er bestemt hvordan dette blir i praksis, er det heller ingen som vet om menymerkingen vil gjøre det dyrere å spise ute.

Forretningshemmeligheter

I restaurantbransjen er det noen som frykter at detaljert informasjon om råvarene kan avsløre hemmeligheter som kokkene helst vil ha for seg selv på kjøkkenet.

Men Astma- og allergiforbundet mener at merkingen bør bli obligatorisk på alle typer spisesteder. – Ellers er vi like langt, sier Helle Stordrange Grøttum.

Hun mener at skriftlig informasjon på menyene blir det tryggeste. – Man kan ikke forvente at vikarer og nyansatte servitører er fullt oppdatert på hva hele menyen inneholder, sier Grøttum.

NHO er avventende

– Vi forstår allergikernes behov. Samtidig frykter vi at et slikt pålegg kan føre til at vi får mer standardisert mat på spisestedene, sier kommunikasjonsdirektør Kristin Gyldenskog i NHO Reiseliv til NRK.no.

– Ingen ønsker at norske spisesteder bare skal servere pizza og hamburgere. Den norske serveringsnæringen har mye mer å tilby enn det, legger hun til.

Mattilsynet sender nå forslaget om menymerking ut på høring i de norske fagmiljøene.

Deretter må forordningen godkjennes av EØS-komiteen før den etterhvert blir innført på norske restauranter og i dagligvarebutikkene.

Mange allergikere

Matallergi er et økende problem både i Norge og resten av verden. Ekspertene regner med at nærmere 20 prosent av befolkningen er allergiske mot én eller flere råvarer, selv om "bare" fem prosent av oss har fått diagnosen matallergi.

Denne typen allergi kan være et stort problem for den tredelen av allergikerne som er hardt rammet.

Noen velkjente restaurantkjeder med standardiserte menyer, som McDonalds og Peppes Pizza, har allerede egne valg for allergikere.

Men på serveringssteder med hvit duk og utdannede kokker varierer menyen fra dag til dag. Det er en utfordring for allergiske gjester.

– Når de nye merkereglene kommer, tror jeg restaurantbransjen vil oppdage at det åpner seg et nytt marked med gjester som tidligere holdt seg unna.

– Dette blir en vinn-vinn situasjon for alle parter, mener Helle Stordrange Grøttum.

Dagens ordning

I dag er regelverket slik at emballert mat som du kjøper i butikkene skal merkes med alle ingredienser.

Ingredienser som utgjør mindre enn to prosent av vekta kan angis i tilfeldig rekkefølge etter de øvrige ingrediensene.

Dessuten skal pakningen alltid informere om det hvis maten inneholder én eller flere av 14 såkalte merkepliktige allergener. Dette er de ingrediensene som oftest gir helseplager (se faktaboks til høyre).

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)