NRK Meny
Normal

Eksplosiv økning av blodsugende veggedyr

Blodsugende veggedyr er på frammarsj verden over. I Norge er antallet fordoblet på bare ett år. Årsaken er at vi reiser stadig mer, og at småkrypene er blitt immune mot kjemikaliene som skal bekjempe dem.

Veggedyr

Veggedyr med egg i en sengekarm. Et soverom kan ha opptil 1000 slike småkryp.

Foto: Anticimex

Stukket av veggedyr

Så ille kan det gå når man blir stukket av veggedyr. Ubehagelig, men heldigvis ikke farlig. Dette er resultatet av et hotellopphold i Paris i fjor.

Foto: Inger-Marit Knap Sæby / NRK

Veggedyrene spiser hovedsakelig menneskeblod, som de suger om natta mens vi sover. På dagtid ligger de og venter i skjulestedene sine.

Kjæledyr kan også bli rammet, men veggedyrene foretrekker mennesker.

Den gode nyheten er at veggedyrene ikke overfører sykdom.

Den dårlige nyheten er at det akkurat nå foregår en storstilt invasjon av de små skadedyrene i nesten hele verden. Og det har ingenting med hygiene å gjøre.

Hvis veggedyr slår seg ned i boligen din, må du som oftest ha profesjonell hjelp for å bli kvitt dem.

Blir med fra Syden

Også forsikringsbransjen merker nå frammarsjen av småkrypene.

– Stadig flere uheldige kunder melder om problemer med veggedyr. Dyrene har som regel blitt med hjem fra ferieturen i Syden, sier Fred Nilsen, fagsjef for skadeforebygging i SpareBank 1 Forsikring.

Når selskapets kunder må ha hjelp til å fjerne problemet, er det skadedyrfirmaet Anticimex som trår til.

Finnes overalt

Men det er ikke bare på chartertur at skadedyrene finner nye ofre å suge blod fra.

– Du kan like gjerne få dem med deg fra hoteller, campinghytter og utleieboliger i Norge, sier fagsjef Stein Norstein i Anticimex til NRK.no.

- Veggedyr er nå det mest fokuserte temaet for alle i verden som driver med bekjempelse av skadedyr, forteller Norstein.

Denne uka holdt han foredrag om fenomenet på bransjetreffet Skadedyrdagene 2012.

Ifølge Folkehelseinstituttet finnes det nå veggedyr også på nattog og fly, i kinosaler og på flyktningmottak. Og altså stadig oftere i private hjem.

- Ett av problemene med disse dyrene er at det kan ta tid før man skjønner at man er rammet, sier Norstein.

Kraftig økning

I fjor ble det meldt inn omtrent 1000 tilfeller i Norge. Det er en fordobling fra året før.

- Tallet høres kanskje ikke dramatisk ut, men mye tyder på at dette bare er begynnelsen. I løpet av syv år fram til 2009 økte for eksempel antall årlige tilfeller i New York fra 200 til 10.000, forteller Norstein.

- Det er ikke bare på hoteller og private hjem man nå finner veggedyr i New York. T-banen, kinosaler, barnehager og skifterom i klesbutikker er også rammet. Hvis stigningen fortsetter her hjemme, og ingenting tyder på noe annet, kan problemet snart være like stort i vår del av verden, sier han.

Giften virker ikke lenger

Veggedyr

Veggedyrene formerer seg raskt.

Foto: Lennart Falk / Antcimex

Når veggedyrene har slått seg ned, må det ganske kraftig lut til for å bli kvitt dem igjen. Inntil nylig har giftige kjemikalier vært den mest effektive metoden.

Men nå er dyrene i ferd med å bli motstandsdyktige mot giftstoffene. Dermed er frysing eller oppvarming med damp blitt den nye metoden.

– Vårt firma bruker en stor fryser der vi kjøler ned senger og annet inventar til minus 35 grader i inntil et par døgn. Det tar knekken på veggedyrene. Men det koster penger, forteller Norstein.

Veggedyr

Veggedyrene er synlige for det blotte øyet. Her et eksemplar på håndbaken.

Foto: Lennart Falk / Anticimex

Folk som får veggedyr i boligen reagerer forskjellig.

Noen får kløe og hovne stikk over store deler av kroppen, nesten som et angrep fra en myggsverm.

Hos andre ender det bare opp med noen små røde prikker på huden.

- Til å begynne med er bittene så få at mange ikke observerer dem. Men alle blir bitt mer og mer, inntil man ikke unngår å legge merke til det lenger. Det kan være en ekkel opplevelse, sier Stein Norstein.

Bor i sprekker og vegger

Om dagen bor småkrypene i sprekker i sengebunnen eller hodegjerdet, i sømmen på madrassen eller bak lister og under gulvpaneler i nærheten av senga (derav navnet veggedyr).

Et annet yndet tilholdssted er kofferten på hotellrommet. Og dermed har man det gående. Dyrene blir med deg når du reiser hjem igjen.

Når vi har lagt oss og sovnet, kryper dyrene opp i senga og starter blodsugingen. Et bedøvelsesmiddel i snabelen gjør at vi ikke merker at de spiser og koser seg.

- Det er ikke uvanlig at folk kaster sengene sine når de rammes av dette. Mange kostbare senger havnet på norske søppeldynger i fjor.

- Men noen gjør den feilen å dumpe senga i søppelrommet i boligblokka. Hvis naboen da "overtar" møbelet, har dyrene fått enda et vertskap, forteller Norstein.

Hans råd er å sørge for effektiv fjerning av loppekassa når den eventuelt må kastes.

Store utgifter

Regningen for profesjonell hjelp kan bli ganske stor. Et sted mellom 10.000 og 20.000 kroner er normalt. Hvis mange i en boligblokk er rammet, og det er ikke uvanlig, snakker vi om langt større beløp.

– Det beste rådet jeg kan gi, er å være observant og forsøke å oppdage dyrene så tidlig som mulig. Jo raskere man tar affære, jo lettere er det å bli kvitt problemet, sier Norstein.

– Er noen hoteller mer utsatt enn andre?

– Egentlig ikke. Dette handler ikke om hygiene, men om å observere tingenes tilstand og gjøre noe med det hvis man oppdager dyr. Du kan like gjerne få med deg veggedyr fra et luksushotell som fra et ungdomsherberge, sier eksperten.

Han forteller at mange hotellgjester blir rasende på overnattingsstedet når de kommer hjem med veggedyr i kofferten.

– Men ofte er hotellet like fortvilet som gjesten. Mange hoteller gjør mye for å hindre denne utviklingen, men er ofte i en håpløs situasjon. Problemet kan være den forrige gjesten, uansett hvor grundig rommet er rengjort.

– Det er ingen grunn til å skyte på den delen av hotellbransjen som tar dette alvorlig, mener Stein Norstein.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.