NRK Meny
Normal

– Kan oppleves som en krise

– Mange foreldre føler seg «sjakk matt» i ungdomstida, sier psykologspesialist. Her er sju tips til tenåringsforeldre.

Tenåring

UNDER OMBYGGING: Husk at tenåringen har en hjerne som er «under ombygging». Problemstillingene tenåringen møter, er universelle og tidløse. Illustrasjonsfoto.

Foto: Scanstock

Trine Eikrem

Trine Eikrem er psykologspesialist i Bufetat region øst. Hun har fordypning i familieterapi og har jobbet i familievernet i 12 år.

Foto: Privat

– Mange foreldre føler seg «sjakk matt» i ungdomstida, sier psykologspesialist Trine Eikrem, til NRK.

Hun opplever at mange foreldre er redde for å miste kontrollen, og ikke minst, miste kontakten med ungen sin.

– For noen kan dette oppleves som en krise, sier Eikrem.

Hennes erfaring at en del sliter med å balansere nærhet og avstand. Hvor mye skal man bry seg, og ikke bry seg i tenåringens liv.

– Det er også utfordrende at barn tidligere definerer seg som ungdom. Mange rapporterer om at puberteten starter tidligere enn før. Det skjer så mye så fort, og en del foreldre «blir tatt på senga» av dette, forteller hun.

Her er rådene til deg som er forelder til en tenåring:

1. Vær til stede

Kari Løvendahl Mogstad

Kari Løvendahl Mogstad er fastlege og forfatter.

Foto: Kari-Anne Toth

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad har fem barn, og opplever at utfordringene står i kø når det er tenåringer i hus. Hun har nylig gitt ut boka «Kroppsklemma», der hun skriver mye om det å være tenåringsforeldre.

– Kommunikasjon er en av de vanligste utfordringene i tenårene, mener hun.

Noe av det viktigste er å klare å snakke sammen på en måte som gjør at du «når inn» hos tenåringen.

– Husk at tenåringen har en hjerne som er «under ombygging». Problemstillingene tenåringen møter, er universelle og tidløse. Tenåringen skal gjøre seg klar til å innta sin posisjon ute i verden, sier Kari Løvendahl Mogstad.

Hun anbefaler å stille åpne spørsmål og prøve å ha en god dialog, selv om temaene kan være «kleine». I tillegg er det lurt å ta praten når dere er rolige.

– Er dere emosjonelt aktivert, vil praten fort gå i en negativ retning. Det er foreldrene som er ansvarlige for å tilrettelegge for en god dialog, påpeker Trine Eikrem.

Et par timer på kafe kan gi deg en mulighet til å komme litt innunder «tenåringsskallet».

– Men det er ikke alltid praten kommer når du har planlagt det. Å legge til rette for en prat i bil eller på tur på marka, kan ofte være bedre. Det kan være lettere enn å sitte ansikt til ansikt å snakke sammen, tipser Løvendahl Mogstad.

2. Vær nysgjerrig på tenåringens interesser

Spille sammen

VIS INTERESSE: Det moderne samfunnet og den teknologiske utviklingen skjer så fort, men følger du med, er du best mulig rustet til å være en god forelder. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Kari Løvendahl Mogstad beste foreldretips er å være nysgjerrig på tenåringens interesser og venner. På denne måten danner vi et bedre grunnlag for en nær relasjon, også i de krevende tenårene.

– Det er viktig å forstå kulturen deres, og skjønne at de ser verden fra en tenårings perspektiv. Det moderne samfunnet og den teknologiske utviklingen skjer så fort, men følger du med, er du best mulig rustet til å være en god forelder.

Også psykolog Trine Eikrem vektlegger viktigheten av interesse for tenåringens hverdag.

– Vær tilgjengelig for tenåringen. Ta kontakt og inviter til dialog, men pass på å ikke mase for mye. Det er lett å bli desperat av å møte en «vegg», men det er viktig å ikke gi seg. Prøv å lete etter andre tegn på at tenåringen vil snakke, sier hun.

3. Våg å sette grenser

Dataspill

GRENSESETTING: Tenåringsforeldre må tørre å sette grenser og ta upopulære valg. Illustrasjonsfoto

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Kari Løvendahl Mogstad understreker viktigheten av å være tydelige foreldre, gjennom hele oppveksten til barna.

– Du må tørre å sette grenser og ta upopulære valg, sier hun.

Eikrem legger til at mange synes det blir mye forhandlinger.

– Ofte blir foreldre selv så «aktiverte» i situasjonen, at de er med på å opprettholde konflikten.

Hun legger til at det er naturlig at tenåringen spiller ut mot oss foreldre.

– Da må vi ha is i magen og «telle til ti». Det er så lett å bli aktiverte, men vi må ikke svare med samme mynt. Det er vanskelig, men det er en god øvelse å stå i det. Det gir verktøy til å håndtere konflikter, bemerker Eikrem.

Eikrem understreker at du ikke skal ta imot det som kommer.

– Blir du som forelder såret, har du rett til å si ifra, sier hun.

4. Fortsett å bry deg

Kvinne med mobil i senga

EGET LIV: Mange føler at de mister på kontrollen når de ikke lenger har oversikt over barnets liv. Illustrasjonsfoto.

Foto: Hans Ola Hevrøy / NRK

– Vi må ikke slutte å bry oss, selv om barna har blitt tenåringer. Du skal ikke «grafse», men vise at du er «på». Det gir trygghet, sier Løvendahl Mogstad.

Eikrems opplevelse er at det er overgangene i ungdomstiden som er det mest utfordrende. Når barnet går på ungdomsskolen og videregående, blir det færre naturlige treffpunkter.

– I tenåringsperioden opplever mange foreldre at de må «begynne på nytt». Det kan være utfordrende når tenåringen får venner du ikke vet hvem er, forteller psykologen.

– Mange føler at de mister på kontrollen når de ikke lenger har oversikt over barnets liv, sier Eikrem.

5. Ikke ta konflikter personlig

Kari Løvendahl Mogstad understreker viktigheten av å ikke ta det personlig om tenåringen er sur og sint.

– Husk at tenåringen kan slite med utfordringer som ikke har noe med deg å gjøre. Tenåringen har mye å stri med, blant annet fordi det skjer store endringer i hjernen. Puberteten gir hormonelle svingninger, og kropp og sinne kan komme i ubalanse.

Hun forteller at tenåringen trenger noen å bryne seg på, og at det ikke er alltid tenåringen selv vet hva er problemet akkurat da.

– Så prøv å «stå i det», selv om det kjennes brutalt når barnet ditt gir deg «en kald skulder», råder legen.

Hun støttes av psykolog Eikrem.

– Det er ikke nødvendigvis det at tenåringen er sur for å måtte komme hjem til klokka 22. Det kan være noe annet som ligger bak. Hjelp barnet med å sette ting i sammenheng, sier Eikrem.

6. Anerkjenn sorgen over at barndommen er over

Barn

FARVEL BARNDOM: Ungdomstiden blir det en slags sørgetid fordi tenåringen skal si farvel til barndommen og forberede seg på å forlate foreldrene. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK
Mia Börjesson

Den svenske sosionomen Mia Börjesson har skrevet flere bøker om voksnes kommunikasjon og samspill med tenåringer.

Foto: Privat

– Mange kan kjenne på tristhet over at barndommen er over. Tenåringen opplever å miste en del av barndommens omsorg og beskyttelse, sier sosionom og forfatter Mia Börjesson.

På denne måten blir det en slags sørgetid fordi tenåringen skal si farvel til barndommen, og forberede seg på å forlate foreldrene og ta eget ansvar.

– Sorgen kan vise seg på mange måter. En del blir sinte, sure og lei seg, opplyser Börjesson.

Hun mener det er viktig at voksne anerkjenner at tenåringen går gjennom en sorgprosess, og ikke bare ser på ungdommen som provokatører.

– Hvis foreldrene forstår at dette kan handle om sorg, er det lettere å møte tenåringen med forståelse og omsorg.

7. Husk at det er lov å feile

Psykolog Trine Eikrem understreker at det er helt greit at familielivet ikke alltid går på skinner.

– Heldigvis er det lov å feile. Det er helt greit å sprekke iblant, så lenge dette ikke er mønsteret.

Da er det viktig å skvære opp med tenåringen.

– Vi voksne bør innrømme feil, for å være gode rollemodeller. Men en idé om ufeilbarlige foreldre er en helt meningsløs ide. Har du har kjeftet for mye, er det lurt å si unnskyld. Reparasjon er bra for alle relasjoner, avslutter Eikrem.

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.