Slik styrker du barnas selvfølelse

– Barnet har ikke sjans til å utvikle selvfølelse selv – det er et voksenansvar å lage en oppvekst hvor barnet kan tilegne seg selvfølelse, sier psykolog Hedvig Montgomery.

Barns selvfølelse

TILKNYTNING: Barnet utvikler selvfølelse når det opplever trygg tilknytning. Illustrasjonsfoto.

Foto: Marit Aaby Vebenstad / NRK

Hedvig Montgomery

Psykolog Hedvig Montgomery.

Foto: Privat

– Det aller viktigste for selvfølelsen er at barnet føler seg trygt sammen med deg og stoler på deg som voksenperson, sier psykolog Hedvig Montgomery til NRK. Hun har fordypning i familieterapi og holder kurs for foreldre om barns utvikling.

Mens selvtillit gjerne kommer av prestasjoner, defineres selvfølelse ut fra hvor mye en person verdsetter seg selv.

Mange tror at selvfølelse er noe de skal gi barna. Det er det ikke. Barnet utvikler selvfølelse når det opplever trygg tilknytning.

Selvfølelse er ikke noe du gir barnet, det er noe barnet tilegner seg, opplyser Montgomery.

Måltider og lek har betydning

Det essensielle for tilknytningen er at barnet opplever tilhørighet, får emosjonell bekreftelse – og at hjemmet er en trygg base.

– Forutsigbarhet og faste rammer skaper trygghet for barn. Det samme gjør rutiner rundt måltider og leggetid, forklarer psykologen.

Er du til stede for barna og iblant deltar i deres rollelek eller spiller spill med dem, utvikles deres selvfølelse. Det samme skjer når leken er noe barna styrer selv.

– Barnet har ikke sjans til å utvikle selvfølelse selv – det er et voksenansvar å lage en oppvekst hvor barnet kan tilegne seg selvfølelse, understreker Montgomery.

Dora Thorhallsdottir

Relasjonsterapeut Dora Thorhallsdottir.

Foto: John Andresen

De seks første årene

– Selvfølelsen bygges primært de seks første leveårene. Det handler om måten du møter barnet på, sier Dora Thorhallsdottir, relasjonsterapeut, foredragsholder og daglig leder ved Relasjonssenteret.

Det som er viktig for selvfølelsen er at barnet føler at det har en verdi.

– I den autoritære barneoppdragelsen må barna prestere for å bli likt. Hvis barnet opplever det, blir det gjerne også sånn i voksenlivet – at de streber etter hva andre mener er viktig, fremfor hva de selv synes. Da går de lett på akkord med seg selv. Og har lavere selvfølelse, sier Dora Thorhallsdottir.

Hun forteller at dette er noe av det de jobber med i relasjonsterapien. Mange har opplevd at de ikke er bra nok og dette kan trigge gammel sorg.

– Å ha en god relasjon til seg selv er avgjørende for et godt liv. En undersøkelse Harvard har holdt på med i 75 år, konkluderer med nettopp det. Ser du på deg selv som verdifull, blir relasjoner med andre mye lettere, opplyser Thorhallsdottir.

Ifølge psykolog Hedvig Montgomery er selvfølelsens hjelpere bekreftelse. At barnet kan være seg selv og får plass til den hun er.

Og at barnet får trøst når det trenger det.

– Tilknytningsforstyrrelser kan oppstå om barnet ikke opplever trygghet og får emosjonell bekreftelse fra starten av. Selvfølelsens fiender er overgrep og for mye kjeft. Det dreper selvfølelsen, sier psykologen.

TV og radio

Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Norsk dokumentarserie. I tre månender har de 8 ungdommene hatt samtaleterapi med psykolog Peder Kjøs, og sammen har de funnet veier for å endre livene sine. Psykolog Peder Kjøs og gruppa trener Trine i å tørre å være seg selv. Malin gjør store fremskritt, og Kira med ME kjenner energien komme litt tilbake. Fredrik kommer frem til en løsning han vil prøve på. (8:8)