Hopp til innhold

– Jeg skammet meg over begjæret

– Når man vekker et barns begjær på den måten, brenner det som en ild. Man vil bare ha mer, forteller Hegelill Helleren. Hun har skrevet bok om sin opplevelse av overgrep i barndommen.

Ensomt barn

Da stefaren ble tatt, ble Hegelill Helleren alene med følelsen av skyld og skam. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Colourbox

Hegelill Helleren

Hegelill Helleren vil ikke fremstilles som et offer.

Hegelill Helleren minnes stefaren sin som en stor og muskuløs mann som veldig fort fikk kontroll over familien.

Stefaren misbrukte Hegelill fra hun var seks år. Men hvem som begynte å ta på hvem da hun krøp opp i senga hans, er hun ikke sikker på.

– Det kan ha vært meg. Han truet meg aldri, sier hun til NRK Ekko.

Nylig ga hun ut boka «Det som ikke snakkes om...». Med den ønsker hun å bidra til mer åpenhet og mindre tabuer rundt seksuelle overgrep.

Vil ha direkte spørsmål

For seks år siden ble Hegelill svært psykisk syk. Det ble begynnelsen på det som skulle bli en bok.

– Skammen og skyldfølelsen er det verste. Seksuelle overgrep er så veldig tabubelagt. Man tenker at «hvis jeg ikke hadde gjort sånn og sånn, så hadde det ikke skjedd», sier hun.

Hennes egen erfaring er at det er ekstremt vanskelig å snakke om overgrep, selv i en behandlingssituasjon, med mindre man får direkte spørsmål.

– Hvilke spørsmål skulle du selv ønske at du hadde fått?

– «Hva skjedde egentlig?» Det var det spørsmålet jeg ønsket meg. Jeg skulle ønske folk i hjelpeapparatet kunne bli flinkere til å spørre og grave. Jeg har møtt mange misbrukte kvinner i psykiatrien som ikke får tatt tak i det som virkelig er kjernen i problemene deres, forteller hun.

– Misbrukte kvinner får rett og slett ikke den hjelpen de trenger.

Ble aldri trua

Da omverdenen til slutt fikk vite hva som hadde foregått gjennom Hegelills barndom, sa alle at det ikke var hennes skyld.

Men selv føler hun det ikke slik.

«Ett sted inne i meg misunner jeg de som "bare" har blitt utsatt for vold, for der oppleves skyldspørsmålet som så åpenbart. I mitt tilfelle føles det ikke åpenbart», skriver hun i innledningen til boka si.

– Jeg vil ha delt skyld! Jeg ville ikke ha ansvarsfraskrivelsen. Og dette tror jeg ikke det er stuerent å si. Barn har det samme begjæret som voksne har, men det kan være vanskelig å forstå, sier Hegelill til NRK.

For henne ble det vanskelig da hun forsto at dette måtte holdes skjult for omverdenen.

– Det er ingen tvil om at det alltid er den voksne som sitter med ansvaret. Men den opplysningen var ikke til hjelp for meg, forteller hun.

Ble dømt for voldtekt

Selv om Hegelill Helleren sluttet å oppsøke sin stefar i 10-årsalderen, skjedde det hun kaller «det uungåelige» en natt da hun var blitt 11 år.

Hun blir voldtatt. Omverdenen får vite. Og stefaren får fengselsstraff.

Hegelill blir alene med skyld- og skamfølelse.

«Den skammen jeg ikke har klart å kvitte meg med, ligger i begjæret mitt. Det begjæret som ble vekket i meg som 5-6-åring. Det enorme begjæret det tok meg flere år å stagge, det begjæret som gjorde at jeg oppsøkte det igjen og igjen, for jeg ble aldri bedt om å holde kjeft», skriver hun om boka si.

Opplever støtte

I dag har hun ingen kontakt med stefaren sin. Det eneste hun vet, er at han ikke lenger bor i Norge, hvis han da lever.

– Min nærmeste familie har visst om at jeg har skrevet bok, og jeg opplever støtte fra dem. Heldigvis virker det som de også får mye god respons fra folk rundt seg.

– Det har jo ikke vært noe ønske fra min side å eksponere dem, men det har vært umulig å fortelle min historie uten også å fortelle deres, sier hun til NRK.

– Som om kroppen svikter

De fleste som oppsøker Støttesenteret mot Incest i Oslo, kommer i det skjulte.

– Å snakke om lyst i forhold til overgrep, er noe av det skammeligste å fortelle om. Ofte blir det ikke referert til som begjær, fordi det er et positiv ladet ord, forteller informasjonsansvarlig Amina Benattou.

Når man er blitt krenket som barn, blir ofte oppfattelsen av seksualitet forstyrret.

– Det skaper ganske mye skam og skyldfølelse hos de utsatte. Det blir nesten som at kroppen svikter, fordi den reagerer med lyst, når den skulle reagert annerledes, sier Benattou.

– Det kan til og med være mer skamfullt for gutter, fordi de reagerer på en synlig måte. De får erigert penis og også utløsning, fortsetter hun.

Barn er født seksuelle

Sexolog Thore Langfeldt

Noen voksne tror de kan forsyne seg av seksuelt pågående barn, sier spesialist i klinisk sexologi Thore Langfeldt.

Foto: Henrik Myhr Nielsen/ Helge Tvedten / NRK

Spesialist i klinisk sexologi Thore Langfeldt har jobbet med barns seksualitet i en årrekke. Han er klar på at vi blir født seksuelle.

– Allerede på fosterstadiet reagerer man seksuelt. Alle reaksjoner i underlivet er der. Og noen barn får orgasmer tidlig. Det kommer gradvis, og det meste er etablert når man er en seks-syv år, forteller han.

– Men selv om det er noen voksne som tror at de bare kan forsyne seg av seksuelt pågående barn, er det jo ikke slik, understreker han.

– Selv dyr er helt uinteressert i tilnærmelser fra seksuelt pågående ungdyr som ikke har nådd puberteten.

De voksnes ansvar

Langfeldt peker på tilknytningen til foreldrene som den viktigste faktoren i utviklingen av barnets seksualitet.

– At foreldrene er sensitive og positive er viktig for at barn utvikler en sunn og god seksualitet.

– Er det vanlig at barn kjenner på begjær?

– De fleste vil kjenne at de får lystfølelse ved å bli tatt på kjønnorganene, fordi vi er laget sånn at det går en strøm fra ryggraden, inn til kjønnsorganene, ut igjen, og så opp til hodet, der det gir en lystfølelse, forteller Langfeldt.

– Selv i en voldtektssituasjon kan det oppleves. Men det er jo de voksne selv som ikke må utnytte dette, understreker han.

Måtte tilgi

Hegelill Helleren skammet seg over begjæret sitt. I årene som fulgte etter voldtekten, følte hun seg utstøtt og slet med depresjoner. Hun slet med å bli trodd.

Historien var for sterk for jentegruppa på ungdomsskolen og familien hennes var i dyp krise. I tillegg knyttet hun nye relasjoner opp mot lystfølelsen hun hadde hatt med stefaren. Etter hvert fikk hun diagnosen posttraumatisk stress.

For å bli helt frisk, fant hun løsningen gjennom tilgivelse.

– Jeg måtte tilgi tre personer. Jeg måtte tilgi det barnet jeg har vært. Jeg måtte tilgi henne for alle de tingene hun opplevde var sin skyld. Så måtte jeg tilgi min overgriper, hvis ikke ville jeg alltid være plaget av ham. Så måtte jeg tilgi moren min. Ikke fordi det var så mye å tilgi, men fordi jeg var så sint på henne, forteller hun.

– Jeg tror at jeg gjennom den tilgivelsesprosessen har fått et mye større hjerte. Jeg er blitt større, smiler Hegelill Helleren.

Programmet kan lastes ned som podkast her.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)