NRK Meny
Normal

Voldtektskvinner blir sjelden anmeldt

Overgrep fra mor eller bestemor er minst like skadelig som fra menn. Med mye tabu rundt tema er det få som melder fra om kvinnelig overgrep.

Trist

Når overgrepene skjer hjemme og av mor, blir det ekstra sårt og vondt fordi hjemmet ikke lenger blir trygt.

Foto: LINDAUER Thierry / Colourbox

For de fleste barn er mor den nærmeste personen gjennom oppveksten, og den kjærligheten små barn føler for sin mor er enorm.

Når mor eller en annen kvinne barnet har tillit til forgriper seg på barnet er det mye som blir ødelagt.

LES OGSÅ:

Store mørketall

Gunhild Nystad Haugland

Gunhild Nystad Haugland, en av fire forskere bak artikkelen.

Foto: Privat

Senskadene som kan oppstå etter overgrep fra en kvinne kan faktisk gjøre mer skade enn overgrep fra menn, og tilfellene er underrapportert, fastslår forskerne Nystad Haugland, Ingrid Elisabeth Nygaard, Jone Solberg Vik og Torill Christine Lindstrøm ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen.

Artikkelen deres ble nylig publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

- Vi ville se nærmere på dette fordi det er et veldig tabubelagt tema med svært lite forskning, sier Gunhild Nystad Haugland til NRK.no.

Den forskningen som finnes er stort sett fra utlandet, og tallene på hvor mange kvinnelige overgripere som finnes, varierer veldig fra land til land.

- Den store variasjonen gjør tallene litt upålitelig, men flere fagpersoner som mener omlag 20 prosent er kvinner. Jeg vil tro det er høye mørketall rundt dette, sier hun.

Les også: Eldre tier om seksuelle overgrep

Kan være «alle»

Mange kvinnelige overgripere viser ikke utpreget psykopatologi eller rusmisbruk, og tilsynelatende «normale» kvinner kan være overgripere, heter det i artikkelen.

- Det ser ut til å være en del myter og kollektive oppfattninger av kvinner som omsorgspersoner, og derfor vil vi automatisk utelukke dem. Vi ser ikke for oss dem i kategorien overgripere eller hvordan overgrepene kan foregå, sier hun.

Det kan gjøre det vanskelig å bli trodd, og det kan være derfor mange rapporterer et overgrep uten å fortelle at det var av en kvinne.

- Men kvinner begår seksuelle overgrep, og det er like ille som andre overgrep. Senvirkningene kan derimot være verre, fordi det er kanskje den aller næreste og tryggeste som blir utrygg. Det blir vanskeligere å beskytte seg mot en mor eller en annen omsorgsperson du stoler på, legger hun til.

Overgrepene begynner gjerne tidlig, før barna kjenner til en annen form for omsorg.

- Barn utvikler seg i nære relasjoner. Er relasjonen samtidig med et overgrep, er det klart at det kan påvirke utviklingen, være traumatisk og få konsekvenser senere, understreker Gunnhild Nystad Haugland.

Les også: – Lærere og pedagoger i barnehager og på skoler har altfor dårlig kunnskap om seksuelle overgrep

Ødelegger hjemmet

Taina Berg Utheim

Taina Berg Utheim, sosialkonsulent hos Støttesenter mot Incest Oslo.

Foto: Privat

Hvis du er så uheldig at du blir voldtatt av en fremmed, kan du som oftest unngå å møte vedkommende igjen, og du kan også unngå stedet det skjedde.

Men når overgrepene skjer hjemme, blir det ekstra sårt og vondt fordi hjemmet ikke lenger blir trygt.

- Det er utrygt å komme hjem. Mor er den personen som skal være nærmest barnet. Hun har båret frem og ammet barnet, men når barnet mister den tryggheten mor representerer, ser vi veldig store og alvorlige senvirkninger hos voksne, beskriver Taina Berg Utheim, sosialkonsulent hos Støttesenter mot Incest Oslo.

Hun tror ikke det er noen forskjell på senskadene etter overgrep fra menn enn overgrep fra kvinner.

- Senvirkningene er det samme hos dem vi har snakket med de siste 25 årene. De sliter med å oppnå tillit til andre, og tanken på å bære frem barn selv er vanskelig. Selvfølelsen er dårlig, og vi ser ofte selvskading, forklarer hun.

Les også: – Sosiale medier fører til stadig økning av sex-overgrep

Ekkel gråsone

En mor kan forgripe seg på barna sine på en slik måte at det ikke alltid oppfatets som overgrep med en gang.

- Det kan skje i snikende situasjoner slik at barna ikke oppfatter at mor har krysset en grense, for eksempel i sengen eller badekaret. Det er ikke alltid så lett for barnet å forstå at det er galt at morens hånd er der den er i badekaret, forklarer Utheim.

Hun forteller videre at det gjerne er først når de blir fortalt hva som skjedde i badekaret eller i sengen, at de forstår at barnet ble utsatt for overgrep.

- Når de har fortalt oss alt, kan vi si at mor gikk over streken når vi hører hvor hardt hun vasket eller hvor hun hadde fingrene, legger hun til.

Her kan du få hjelp:

Husker gradvis

Støttesenteret for Incest Oslo opplever også at barna ikke alltid husker at det var mor som var overgriperen. De forteller gjerne at det var far eller bror i begynnelsen, så kommer det senere frem at det var mor.

- Det kan både skyldes at det kan være vanskelig å huske, men det kan også være at de ikke husker hvem de var fordi de var små. Det er mer tabubelagt og traumatisk å snakke om mor som overgriper, forklarer Utheim.

Når en kvinne forgriper seg på barn kan det være like grovt og voldsomt som en mannlig voldtekt.

- De bruker gjenstander og fingre, og det kan bli veldig grovt, understreker hun.

Les også: Incestutsatt av mor

Ufrivillig reaksjon

Guttebarn opplever incest fra mor svært ille, fordi kroppene deres reagerer på en måte de ikke har kontroll over.

- De får fysiske reaksjoner når mor tar på dem, og dette føler de mye skam rundt etterpå. Menn vi har snakket med forteller ofte at det er svært tungt å fordøye dette, forklarer Utheim.

Barn reagerer veldig forskjellig på overgrep. Men kjenner du et barn og ser at det endrer adferd den ene eller andre veien, kan det skyldes overgrep.

- Adferdsendring eller en veldig seksualisert adferd bør du reagere på. Det er bedre å gjøre for mye enn for lite hvis man har en mistanke, avslutter Utheim.

Les også: Ikke farlig å snakke om selvmord

TV og radio

Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)
Før spiste vi høne til middag, nå kastes de og brukes i betong. Gjennom å redde et hønsehus med 7500 høner fra søpla, vil programleder Marit Evertsen Grimstad sette fokus på det skjulte matsvinnet og prøve å gjøre noe med det. Er det mulig å få høna tilbake på middagsbordet? (1:4)
Vi fyrer med ved. Men hva slags ved skal man fyre med - og hva bør man absolutt ikke slenge i peisen? Vi tester ved og gir tips og råd om vedovner, gamle som nye. Og så ser vi på fiffige ved-dingser.