Hopp til innhold

Er du bekymret for et barn?

Du kan forandre et helt liv ved å bry deg. Her får du gode råd til hva du kan gjøre.

Trist barn

Gjør noe med magefølelsen din, hvis du mistenker at et barn ikke har det bra, oppfordrer Ulrika Håkansson i Bufetat. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Laurence Mouton / Colourbox

Vi har alle vært i en situasjon hvor vi har tenkt at vi burde gjort noe. For barn som av en eller annen grunn ikke har det bra, kan det bety utrolig mye at du faktisk gjør det.

Ulrika Håkansson

Ulrika Håkansson, regionalkoordinator ved Bufetat region Øst.

Foto: Privat

- Når man treffer disse barna som voksne, er det stor forskjell på de som har opplevd å bli sett og de som ikke har det, forteller Ulrika Håkansson, regionalkoordinator ved Bufetat region Øst til NRK Puls.

- Det at andre voksne reagerer og viser omsorg, gir barnet bekreftelse og anerkjennelse for den opplevelsen de selv har. Uten slik anerkjennelse, kan det bli vanskelig for barnet å vite om det de opplever er sant eller ikke. Det påvirker hele deres selvbilde og personlighet, fortsetter hun.

- Snakk med foreldrene!

Håkansson mener folk i større grad burde snakke direkte med foreldrene når man er bekymret.

- Mange synes det er vanskelig. Kanskje er man redd for at de skal bli sinte eller at barna skal få det enda verre. Men så lenge man klarer å fremlegge ting på en omsorgsfull måte og unngår anklager, setter de fleste stor pris på at noen bryr seg, sier Håkansson.

Oftest har man en relasjon til familien til barnet, enten de bor i naboleiligheten eller man har barn i samme klasse.

- Man kan for eksempel si at «jeg ser at dere strever for tiden, er det noe jeg kan gjøre for dere?», foreslår Håkansson.

Ubehagelig å si fra

For de fleste er det vanskelig å si fra, spesielt hvis det er direkte til de som har det vanskelig. Men vanligvis kommer det bare godt ut av det, hevder Ulrika Håkonsson.

- De foreldrene som behandler barna sine dårlig, er som regel veldig klar over det selv. Når noen bryr seg, fører det ofte til en god kontakt etterpå, forteller hun.

Hun vil oppfordre alle som kvier seg for å si fra til å vurdere alternativene opp mot hverandre. Hva er mest ubehagelig? Å ta kontakt og forsøke å hjelpe barna, eller å lukke øynene og bære med seg bildet av et barn som ikke har det godt?

- Du kan få hjelp til å tenke ut hva du bør gjøre. Alarmtelefonen 116-111 er døgnåpen, og der kan du få luftet både det du har sett, mistanker du har eller måter å gripe det an på. Ofte kan det hjelpe å si ting høyt og få bekreftelse fra noen på at det er grunn til bekymring, sier Håkonsson.

- Vær en stabil voksen

Men hva med de som bare ikke kan få seg til å si noe. Kan man gjøre noe for å hjelpe barna likevel?

- Det kan være ganske små ting. Er det et barn som har lite faste tider for eksempel, kan det bety mye å bli invitert på middag en gang i uka. Mange voksne kan fortelle om den ene naboen som betydde så mye. «Selv om vi aldri snakket om det, skjønte jeg at hun visste», sier de ofte.

Håkonsson vil gjerne ha fram at det ikke nødvendigvis krever så mye å involvere seg. Man trenger ikke gå inn i det «med hud og hår».

- Vær en stabil voksen. Alle setter pris på oppriktig omsorg. Og hvis du ser at ting går helt over styr, skal du kontakte Barnevernet, sier hun.

Noen ganger må andre ta saken

I noen tilfeller skal man aldri ta noen konfrontasjon eller samtale selv. Det gjelder i tilfeller hvor man mistenker at barn blir utsatt for alvorlig vold eller seksuelle overgrep.

- I de tilfellene er det en reell fare for at barnet vil bli utsatt for represalier hvis man sier fra. Derfor skal man alltid ta slike mistanker direkte til Barnevernet.

Men mange ganger kan det vel være vanskelig å vite om det er noe slikt med i bildet?

- Ja, det kan være vanskelig å oppdage, spesielt når det er snakk om seksuelle overgrep. Men har man en slik mistanke, skal man alltid gå videre med den. Man kan ikke vente til man har håndfaste bevis, for det får man antakeligvis aldri, sier Håkansson.

Hun legger til at dersom man blir vitne til vold mot barn, for eksempel et barn som blir slått på butikken, skal man gripe inn der og da.

- Si at dette ikke så noe ok ut. For barnet er det av stor betydning at noen gir dem en bekreftelse på dette der og da, og ikke bare ser en annen vei.

Be om hjelp til deg selv

Hvis du selv er i en situasjon som gjør at barna dine ikke har det bra, kan du kontakte Barnevernet direkte. De fleste saker Barnevernet har, er meldt inn av foreldrene selv.

Men alle som er foreldre er jo dårlige foreldre iblant. Og det er jo ikke på de dårlige dagene man har lyst til å ringe Staten og invitere dem hjem?

- Foreldre skal ikke være perfekte hele tiden. Her snakker vi om foreldre som strever så mye at de det meste av tiden ikke ser barnas behov. Man kan ha en livssituasjon som gjør at man rett og slett ikke har overskudd til det, og da er det viktig å søke hjelp, understreker Håkansson.

Det er bare i sjeldne tilfeller at foreldre mister omsorgen for barna sine. Tvert imot forsøker Barnevernet å hjelpe utsatte familier med å få det bedre.

- Vi har mange ulike måter å hjelpe familier på. Og det er viktig at man ber om hjelp tidlig. På den måten får barnet best mulig støtte gjennom oppveksten, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)