I et anfall av dumsnillhet sa Yan ja til å være julenisse for alle barna i den thailandske landsbyen Jomtien. Han ble ikke fortalt at det innebar sitting på dyr. Og ikke et hvilket som helst dyr. Mens han tok på seg drakten (i sitt lønnkammer) begynte grunnen å riste.
Elefanten
Det var et beist, minst 10 meter høyt - og med en vekt på 170 bruttotonn. Å klatre opp lot seg gjøre ved hjelp av puffing, noe thaier er ganske gode til.
Nisse-ekvipasjen i hele sin høyde!
Foto: PrivatJulenissen var imidlertid ikke klar over hvordan elefanter reiser seg. De begynner forfra, hvilket gir en svært plutselig ryggvinkel på ca. 60 grader, noe julenissen lærte på den harde måten: Altså kast-i-kast baklengs rulle, avsluttet med et fjellstøtt maveplask som nesten ikke gjorde noe vondt.
Andre forsøk gikk meget bedre, og snart kunne julenissen skumpe rundt i landsbyen med sitt "Ho! Ho!" og sin nervøst ringlende bjelle, alt mens han fortet seg å hive godteposer på barna - brennredd for å falle av.
Klasegaver
To av barna måtte ha legetilsyn etter å ha fått skarp godtepose-plastkant midt i øyet, hvilket utløste tilløp til mishagsytringer fra enkelte foreldre.
Julenissen la neppe merke til dette da han hadde mer enn nok med å holde seg fast med begge hender - avbrutt av klasebombing av omgivelsene i ekstrenmt korte intervaller.
En ren bonus
Uten sammenheng forøvrig - bortsett fra en slags stilltiende aksept for at det også for ferienisser finnes en Gud - presenterer vi teksten til Yans salme "Jesus Jesus" (Yan Friis/Eirik Hauge):
Jesus, Jesus vis meg livets vei
hjelp meg, hjelp meg til å finne deg
Om nu din vei blir tung å gå
meg kan du alltid stole på
Frelse, frelse søker jeg hver dag
Hjelp meg, hjelp meg vekk fra hat og nag
Tung er den vei som oss livet gir
Nåden den drysser fra Himmelens spir
Og amen.
