Hopp til innhold

Vindmøllene kuttet TV-signalet

I over to måneder har naboer til et nytt vindkraftverk i Sandnes ikke kunnet se på TV. – Bekymringsfullt, mener nabo.

Vardafjellet vindpark

FORSTYRRER: Vindmøller hindrer TV-signaler i å nå frem til TV-seerne.

Foto: Multiconsult

– At de ikke tenker på sånne ting før de setter i gang, det syns jeg er litt bekymringsfullt.

Det sier Kirsten Tveit, som er en av mange som bor i nærheten av det nye vindkraftverket på Vardafjellet i Sandnes.

Naboen til vindkraftverket

UTEN TV: Vindmøllene på Vardafjellet i Sandnes fører til Kirsten Tveit mister TV-signalene.

Foto: ARILD ESKELAND / NRK

– Problemet er når vindmøllene begynner å svinge, for da mister vi TV-signalene.

Vindmøller kalles på fagspråket vindturbiner. Problemene oppstod samme dag som turbinene på Vardafjellet ble satt i drift. Det er ikke første gang problemet med vindturbiner som kutter TV-signalet oppstår.

– Det har skjedd i Berle i Bremanger ved Hennøy vindkraftanlegg, og i Svåheia i Egersund, sier Trude Malterud, administrerende direktør i Norges televisjon.

Før helgen ga Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pålegg om å stanse alle turbinene ved anlegget. De krever at vindkraftverket må finne årsaken til forstyrrelsene før turbinene kan settes i full drift igjen.

Føler seg oversett

Luften er full av ekom-signaler som kommer fra TV, radio og mobil. Norges televisjon har konsesjon for utbygging og drift av det digitale bakkenettet for TV, og er bekymret over at de ikke alltid blir hørt i vindkraftsaker.

– Her har ikke utbygger overholdt sin egen konsesjon. Det står jo klart i konsesjonen at forholdene til radio og TV skal utredes før anleggsstart. Konsesjonær har gjort endringer i høyde på master, dimensjoner på rotorbladene og på plassering. Dette skulle vært konsekvensutredet på nytt og NVE skulle ført tilsyn med at konsesjonen ble overholdt. Det har jo ikke skjedd, forteller Malterud.

Trude Malterud, administrerende direktør, Norges televisjon.

MANGLER UTREDNING: Trude Malterud i Norges televisjon mener at myndighetene har for lite kunnskap på området.

Foto: OLA HANA / NRK

Prosjektleder for Vardafjellet vindkraftverk Kalle Hesstvedt beklager situasjonen på det sterkeste og erkjenner at de ikke har hatt nok fokus på konsekvensene for tv-signalene.

- Vi har ikke hatt veldig mange vindkraftverk som har vært i drift i Norge ennå. Nå kommer det en del og det er jo da man ser effekten av ting som man kanskje har oversett tidligere i prosessen.

Han mener uavklarte ansvarsforhold gjør at TV-seerne sitter igjen med svarteper.

Vindturbiner som hindrer at TV-signaler i å nå frem til TV-seeren har forekommet flere steder. Norges televisjon frykter at det skal skje igjen.

Malterud mener at det er for lite kunnskap om dette feltet hos olje- og energimyndighetene.

Vil behandle klagesaker

Tony Christian Tiller, statssekretær, Olje- og energidepartementet sier at de har et ansvar for å sette seg inn i alle sider av saken dersom det skulle komme inn klager.

Tony Christian Tiller, statssekretær, Olje- og energidepartementet (H)

KLAGESAKER: – Jeg føler at det er vårt ansvar å sette oss inn i alle siden av saken, sier Tony Christian Tiller i Olje- og energidepartementet.

Foto: EIRIK PESSL-KLEIVEN / NRK

– Og dersom det gjelder ting som omhandler saker som vårt departement ikke har spesialkunnskaper om, så går vi til andre departementer og andre deler av myndighetsapparatet og innhenter den kompetansen sånn at det blir gjort på en skikkelig og god måte.

I Sandnes har Kirsten Tveit skrudd på TV-en. Det flimrer og hakker i bildet på TV-skjermen. Hun håper de snart får tilbake TV-signalene.

– Jeg er klar over det at ikke er så enkelt, men da må de bare stoppe vindmøllene frem til de har en permanent løsning. (red.adm intervjuet ble gjort før turbinene ble midlertidig stanset)

ENDRING, 18.11.20 kl. 12:00: Vi har lagt inn ett lengre sitat fra prosjektlederen for Vardafjell.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters