Hopp til innhold

Vil stoppe kohort en gang for alle

Mange av de største konsertarrangørene har sett seg så lei på smittevernreglene at de nå har søkt advokathjelp for å få endret dem.

Lykkelige festivalgjengere

TETT I TETT: Folk gikk tett i tett under Øyafestivalen i 2019. Du vil ikke få den samme festivalopplevelsen, hvis den er preget av inngjerding, soner og køgåing innenfor sperrebånd, sier direktør ved Oslo Konserthus Jørgen Roll.

Foto: Shana Fevang Mathai

- Vi har bedt jurister om hjelp til å vurdere reglene.

– Og nå har Øyafefstivalen, Slottsfjellfestivalen og en rekke andre festivaler, konserthus og kulturhus skrevet under på en protest til kultur- og helsemyndighetene, sier Jørgen Roll.

Han er administrerende direktør ved Oslo Konserthus.

Jørgen Roll

ALDRI VÆRT SÅ ILLE: Situasjonen har aldri vært så ille under pandemien, som den er nå, sier administrerende direktør ved Oslo Konserthus Jørgen Roll.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Det er en betydelig stemme som står bak dette, sier han.

Bakgrunnen for protesten er kohortkravet som har kommet og gått gjennom hele pandemien.

Det skaper store problemer for artister og konsertarrangører, og nå har de sendt et opprop til regjeringen for å få stoppet tiltaket.

– Kohort er noe vi absolutt ikke vil ha. Det er et krav om å dele inn publikum i grupper, som må ha egne toalettløsninger, inngang og garderober.

– Det lar seg ikke gjennomføre i praksis. Vi får ikke til å åpne opp og ha større grupper i konsert- og kulturhus eller teater, sier Roll.

Sal med få mennesker i

EKSKLUSIVT: Bare 20 publikummere slapp inn på Britt-Synnøve Johansens konserter i Stavanger konserthus 23. januar.

Foto: Britt Synnøve Johnsen

Det som særlig har provosert bransjen er at de ikke tror på at kohortene har særlig stor effekt på smittespredning.

– Tvert imot mener mange at kohortinndelinger gjør at publikum må trenges sammen i trange ganger som kan føre til økt smittespredning, sier Jørgen Roll.

Kulturbransjens egne sikkerhetsfolk har i lang tid bedt om å få se hva slags forskning som viser at kohorter virker mot spredning av smitte. Uten å få svar fra helsemyndighetene.

Stian Strømseth i Selskapet S Plan er spesialist på sikkerhet for store arrangementer med store folkemengder.

Han har undersøkt alt han finner av forskning på dette området siden pandemien startet.
Uten å finne bevis på at kohortene er nødvendig av smittevernhensyn.

– Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag som underbygger at kohorter reduserer risikoen for massesmitte, sier han.

– Det finnes ingen systematisk oversikt fra myndighetene eller forskningen. Man bare antar at det er sånn, sier Stian Strømseth.

Og derfor har bransjen gått til advokater for å få juridisk hjelp til å se på om kohortregelen kan praktiseres. Og laget et opprop der mange av de største organisasjonene står bak.

Når NRK ber om innsyn i dokumentasjon hos helsemyndighetene, får heller ikke vi noe svar på spørsmålet. Men Helsedirektoratet fastholder overfor NRK at kohort er et viktig tiltak mot smitte i store saler.

Samtidig signaliserer kulturministeren overfor oss at kohortkravet kan være på vei ut av lista over tiltak i kultursektoren.

– Vi arbeider for å fjerne kohortreglene så fort som mulig. Det er ingen som ønsker at en skal ha meir plunder og heft med å lage arrangementer enn nødvedig, sier hun.

Men forsvarer samtidig siste runde med krav om kohort.

– Det å innføre kohorter forrige uke gav mange aktører, konsertlokaler eller idrettsarenaer eller kulturhus muligheten til å ha fleire i publikum, derfor var det viktig for mange.

Og Jørgen Roll håper at oppropet kan stoppe kohortene for godt.

-Vi vil ikke ha kohorter. Punktum.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober