Hopp til innhold

Mer interiør, mindre sladder

– Vi er blitt vår egen sladderpresse, sier redaksjonssjef i Boligdrøm. Hele seks av ti blader med størst fremgang i opplaget er interiørblader. Se og Hør stuper.

Magasinene Se og Hør og Boligdrøm

Se og hør taper opplag, interiørmagasiner som Boligdrøm vinner flere lesere.

Eva Høydalsvik

Eva Høydalsvik er redaksjonssjef i Boligdrøm.

Foto: Astrid Waller / Boligdrøm

– Vi blogger om oss selv og lar hjemmet vårt fortelle hvem vi er. Kanskje vi ikke trenger å snakke om andre lenger, nå når vi snakker så mye om oss selv. Vi blir vår egen sladderpresse, sier redaksjonssjef i Boligdrøm, Eva Høydalsvik til NRK.no.

Interiørbladene trosser resten av papirpressens opplagsnedgang, og er blant de bladene som økte mest i 2012. Boligdrøm er fjorårets klare opplagsvinneren med en oppgang på nesten 6000 eksemplarer i fjor, ifølge nye tall fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL). Også Elle Decoration, Rom123, Bo Bedre og Boligpluss hadde oppgang i 2012.

Ellen Arnstad

Ellen Arnstad er redaktør i Se og Hør.

Foto: Maren Kvamme Hagen / NRK

– Er det sånn at norske kvinner nå foretrekker interiørblader fremfor sladderblader?

– Jeg vet ikke om man kan sammenligne direkte, men jeg ser jo at interiør er et segment i vekst, og at nesten alle bladene klarer seg fint, sier Eva Høydalsvik.

Vil ha mer interiør

Essensen i Boligdrøm er å snakke til vertinnen, hun som ser på hagen, maten og livet som en forlengelsen av sitt eget hjem. Dette er tydeligvis noe norske kvinner setter pris på. Interiørmagasiner er opplagsvinnere der «sladderblader» som Se og Hør, og Her og Nå mister lesere.

Høydalsvik tror en av grunnene er at nordmenn fremdeles vil ha inspirasjon og kos på papir, men leser sladderen på nett.

– Har interiørbladene overtatt for sladderbladene?

– Vi er i alle fall de nye kvinnebladene, sier Høydalsvik.

– Vi er fortsatt størst

Redaktør i Se og Hør, Ellen Arnstad nekter å gi fra seg tronen til boligmagasiner.

– Se og Hør er uten tvil fortsatt Norges desidert største ukeblad med et totalsalg på 12,2 millioner blader per år. Det er 3,4 millioner blader mer enn nr. 2 på listen, sier hun til NRK.no.

Fremdeles er hvert femte blad som selges i Norge et Se og Hør.

– De ferske lesertallene viser at ingen blader i Norge leses av flere. Det er svært gledelig – og dermed er vi fortsatt størst, sier Arnstad.

Interiør foran Se og Hør

Se og hør tirsdag hadde et fall på 20.672 utgivelser eller 11,6 %. Se og Hør Weekend hadde et opplagsfall på 29.159. Det er hele 26,8 prosent. Her og Nå falt med 13,2 prosent.

– Du er ny redaktør i Se og Hør, hva vil du gjøre for å snu trenden?

– Den underliggende medietrenden der leserne stadig flytter over på digitale plattformer gjelder også Se og Hør. Derfor er det bra at vi har en sterk posisjon på digitale plattformer med mer enn 500.000 unike brukere til sammen per uke på nett og mobil sier Arnstad.

Styrker satsingen på det digitale

Hun sier at de vil fortsetter å styrke det redaksjonelle produktet, samt satsingen på det digitale produktet.

– Vi når kvinner over 40 år på papiret og kvinner fra 25 år på digitale flater, og det er en god posisjon å ha, sier hun.

Se og Hørs redaksjon er multimedial og har begynt å jobbe med web-TV konsepter.

– Blant annet sendte vi direkte fra delfinalene og finalen fra Melodi Grand Prix, samt at vi også jobber videre med nyskapninger på papir som for eksempel magasinene Royal og Årets Best Kledde

– Har tatt bloggeren på alvor

Egmont har vært størst på interiør i en årrekke, men så et hull i markedet og slik kom Boligdrøm på markedet for to år siden. Bladet har vært en suksess fra begynnelsen.

– Vi prøver å ta bloggeren på alvor. Vi snakker til de mange interiørinteresserte der ute som ville noe mer enn bare snakke om design og hvor ting er laget, og heller snakke om hva de bruker det til. Jeg føler at vi har tatt leseren på alvor på en litt annen måte enn det som er gjort før, sier Høydalsvik.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters