Romanserien «Tre søstre» av Bente Pedersen har et opplag på rundt to millioner. Foreløpig har det kommet 49 titler i serien.
«Hverdagsengler», der handlingen er satt til Kjerringøy er umåtelig populær. Bok 16 er på veg i dette som er Trine Angelsens 3. serie.
De er mange og de er lange. De har navn som «Sagaen om Isfolket», «I krig og kjærlighet», «Polarnetter», og «Stormvinder». Og de selger i bøtter og spann.
– Lett fordøyelig og lett tilgjengelig
Ofte handler det om sterke kvinner, kjærlighet og erotikk. Dramatiske historier blandet med mystikk er også gjerne ingredienser i det som er fristende å kalle Norges mestselgende sjanger, serieromanen. Akkurat nå er det 34 nyskrevne norske serier på markedet, og flere er på vei. Heldigvis, vil mange si. En halv million nordmenn holder på med minst en romanserie og venter i spenning på fortsettelsen.
– Først og fremst brukers litteratur som adspredelse. Det er ikke overraskende at så mange leser serieromaner. Den type kultur, som ikke stiller store utfordringer til intellektet, er den man foretrekker når man skal slappe av. Den er lett fordøyelig og lett tilgjengelig, sier ekspert på populærkultur og førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, Arve Hjelseth.
– Får følelsen av å lære noe
For å nevne noen: I vår kom «Krøniken om Ylva Alm» med debutanten Ida Skjelbakken. I serien «Tre søstre» kommer bok nr. 49 i disse dager, og Schibsted har flere serier på vei. Cappelen Damm lanserte «Skjærgårdsliv» denne uken. Den har et førsteopplag på hele 387.000. Forlaget mener den appellerer til et stort publikum.
– Historien er satt i den gamle bade- og kunstnerbyen Drøbak 100 år tilbake i tid. Her er god stemning, sol, sommer, flagrende kjoler og pulserende hjerter, sier Tomas Algård, som er forlagssjef i Cappelen Damm underholdning.
– Hvorfor slår slike serier så godt an?
– Fremfor alt fordi det er veldig nært og menneskelig. Leseren får underholdning og adspredelse og en liten følelse av at hun lærer noe, sier han.
– Alle nordmenn er bønder og fiskere
For det er én av greiene ved serieromanen: Du blir med til gården, kysten eller til fabrikken. Du blir satt inn i et miljø og i en sammenheng hvor du kanskje ikke har vært før, men muligens har dine røtter.
– Alle nordmenn er bønder og fiskere i sin sjel. Selv om de er motedesignere og it-sjefer i dag, finnes det noe bondsk der om vi søker tilbake i røttene våre. Det handler om gjenkjennelse, sier Algård.
I tillegg er seriebøkene lett tilgjengelig; du får kjøpt dem i enhver dagligvarehandel, mens du sikter deg inn på dagens middag. Du kan også abonnere. Og de er billige. Langt billigere enn bøkene som topper Bokhandlerforeningens bestselgerliste. Her havner for øvrig ingen av serieromanene fra Cappelen Damm og Schibsted.
Selger lite i bokhandel
Bokhandlerforeningen har plassert norske underholdningsromaner i egen kategori, som ikke teller på salgstoppen deres. For noen år siden gjorde de det, og kunne da gjøre gjestespill på en uke eller to på bokhandlerlisten. Men, serieromaner selger forholdsvis lite i bokhandel, og vil aldri se ut som de bestselgerne de faktisk er.
– Egentlig er en serieroman bare en veldig lang roman. Den lengste pågående serien er «Jordmoren». Denne er på til sammen 16.500 sider, sier Tomas Algård.
At leseren blir godt kjent med en eller flere karakterer, og gjerne vil møte dem igjen, hører også med til oppskriftene på en god serieroman. De må ha blitt godt kjente med jordmor-Astrid, som trolig har vært på en del dramatiske fødsler underveis i denne serien. Den avsluttende boka er nummer 66 i rekka og kommer i høst.
– Menn leser serieromaner i smug
«Storgårdsfolk» av Eva Stemsrud er en av serieromanene som selger best akkurat nå. Serien begynte i 2001.
Det utgis nærmere 200 serieromaner i løpet av et år. Teller man antall leste seriesider per år, er dette den største litteratursjangeren i Norge, selv om det er vanskelig å bevise fordi man ikke har noe sammenligningsgrunnlag. I all hovedsak er det kvinnelige lesehester som ikke får nok av denne sjangeren.
– Hovedgruppen er godt voksne kvinner, men det er vanskelig å sette dem i bås, for de er fra alle samfunnslag. Mange gir også bøkene videre til sine menn, som leser dem i smug når de er ferdige, sier Kristine Aarstrand, redaksjonssjef i Underholdning hos Schibsted.
Populærkulturekspert Hjelseth tror ikke lesing av serieromaner er jevnt fordelt over alle samfunnslag.
– Det vil overraske meg. Jeg tror ikke det er mange med sju års universitetsutdannelse som leser «Sagaen om Isfolket». Om det er rett er det likevel sånn at mye av lesingen gjøres for adspredelsens skyld. Du setter deg ikke ned med Thure Erik Lund når du er sliten.
Bokbransjens populærmusikk
Sønnavind av Frid Ingulstad er en av tidenes mest solgte serieromaner. Den er også blant de mest populære i dag. Serien startet i 2005 og inntil nå er det utgitt 55 bøker. Totalopplaget så langt er fem millioner bøker.
Arve Hjelseth mener forskjellen mellom såkalt anerkjent litteratur og serieromaner, er at den «respekterte» litteraturen innbyr til mer refleksjon, og er mer krevende enn kiosklitteraturen. Han mener likevel det er bedre å lese serieromaner enn å se enkle serier på TV.
– Det er vel så bra som å se Hotel Cæsar. Man danner seg i alle fall egne bilder når man leser, sier han.
I serieboksjangeren deles ofte første bok ut gratis, for å få folk på gli. Bok nummer to kommer gjerne ut i et opplag på 50 – 100.000, avhengig av seriens markedsmuligheter. Det er fristende å kalle serieromanen Norges største sjanger, i alle fall om man ser på antall leste sider per år.
– Jeg pleier å sammenligne serier med populærmusikk. Man måler aldri populærmusikk opp mot klassisk eller jazz. Serieromanene må få lov til å bli vurdert ut fra sin egen sjanger, sier Kristine Aarstrand.
Stadig flere anmeldere tar sjangeren på alvor, men fremdeles blir ikke alle nye serieromaner anmeldt.
