NRK Meny
Normal

Vil endre nordmenns klesvaner

Nordmenns overforbruk av klær skader miljøet. To gründere i Oslo vil snu folks forbruksvaner med en abonnementstjeneste for klær.

Vilde Feet ser på klær hos Fjong

LEIER KLÆR: Kunde Vilde Feet vurderer plaggene som er til leie hos Fjong.

Foto: Hanna / NRK

– Klær blir ikke kastet fordi de er slitt, men fordi man er lei av plaggene. Det er veldig trist, sier Marie Ameln.

Marie Ameln og Sigrun Syverud i Fjong

FJONG: Marie Ameln og Sigrun Syverud har startet selskapet Fjong.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

Hjemme i leiligheten hennes i Oslo er to rom fylt til randen med klær. Ikke hennes egne, men til kunder som er på jakt etter noe nytt og midlertidig.

Sammen med Sigrun Syverud har Ameln startet selskapet Fjong, som i tillegg til å leie ut klær, er i ferd med å lansere en egen abonnementstjeneste for klær.

– Dette er delingsøkonomi for mote. Vår visjon er å øke utnyttelsen av klær, sier Syverud.

For nordmenn har mye klær. I gjennomsnitt 359 plagg i skapet, ifølge rapporten «Klesrapport i Norge». Hvert femte av disse er ubrukt.

Bekymret klesbransje

Konsekvensene av overforbruket bekymrer ikke bare forskere og miljøforkjempere, men også klesbransjen selv.

Fjong er ikke de første som tenker i retning av klesutleie. Tidligere i år lanserte kleskjeden Filippa K leasing av klær i Norge.

Bærekraftsjef Elin Larsson forteller at utleien så langt ikke har tatt av i Norge, men håper at trenden snur. Hun mener uansett at abonnementstjenester og utleie er måter klesbransjen kan bidra til å minske miljøbelastningen av klesproduksjonen.

– Klær er en måte vi uttrykker oss. Det handler om å finne måter man kan oppdatere seg på en måte som ikke bidrar til overforbruk eller at vi ødelegger for planeten. Da er utleie eller abonnering på klær en måte å løse det på, sier Larsson.

Det norske merket ByTimo er et av flere som har inngått samarbeid med Fjong. Og det var nettopp miljøhensyn som gjorde at sjefdesigner Tine Mollatt ville samarbeide med abonnementstjenesten.

Tine Mollatt

MILJØBEVISST: Tine Mollatt, sjefdesigner ved ByTimo, vil at klær skal vare lenge.

Foto: Hanna Huglen Revheim / NRK

– Det eneste vi vet, er at verden er i enorm endring på alle mulige plan, sier Mollatt.

Designeren ser alvorlig på bruk- og kastmentaliteten.

– Det gjelder klær, sko, det gjelder liksom alt. Noen produserer klær for at de skal vare veldig kort, for at kunden skal handle mer. Men noen av oss prøver så godt vi kan å lage klær som skal leve lenge, for vi bruker av miljøet hele tiden.

Skeptisk økonom

En som derimot er litt mer skeptisk til miljøgevinsten av klesutleie er Espen Andersen, førsteamanuensis i strategi ved BI.

– Jeg tror dette først og fremst vil gjelde dyre plagg, og i volum utgjør ikke det så mye av klesproduksjonen at det vil gi noen særlige miljøutslag. Jeg tror ikke T-skjorter og underbukser kommer til utleie i nærmeste fremtid, sier Andersen.

Samtidig sier Andersen at delingsøkonomien trolig vil få en større plass i samfunnet i tiden fremover.

– Men det kommer primært innenfor bil, og kanskje båt, sier Andersen.

Kulturstrøm

  • Westworld podcast episode 9

    I ukas Westworld-episode «Vanishing Point» merker vi at det blåser opp til en blodig finale-episode! Tidslinjene møtes, planer avsløres og familieforbindelsene settes virkelig på prøve. Hør Filmpolitiets podcast her.

    Laster Instagram-innhold
  • Filmanmeldelse: «Ulvehunden» (4)

    Historien har noen kjappe overganger og enkle løsninger, men Ulvehunden er likevel en flott tegnefilm med høydramatiske topper og en interessant tematikk rundt ville dyrs tøffe møter med menneskers såkalte sivilisasjon, sier Filmpolitiets anmelder Birgir Vestmo. Les hele anmeldelsen her.

    Ulvehunden
    Foto: Selmer Media / Selmer Media
  • – Kulturpolitikken må styrke folk

    – Politikken bør fremme den demokratiske samtalen ved å styrke evne og vilje hos befolkningen til å finne og fortolke informasjon og forstå ytringer, slår en studie av kulturens rolle i Norge fast. Studien er gjort for Kulturdepartementet, og skal gi innspill til mulige endringer i kulturpolitikken.Det vises til flere trender som man venter kommer til å påvirke hvordan kulturen påvirker samfunnet i årene som kommer. Les hele rapporten her.