Thorvald Steen
Vekten av snøkrystaller
Oktober forlag 2006
Å vokse opp er i seg selv ingen spøk. Langt verre er det å få vite som 14-åring at du har en snikende muskelsykdom som vil gjøre deg lam.
Truende fremtid
Jeg-fortelleren i Thorvald Steens roman er en lovende skihopper, som en dag faller stygt i bakken. Legen konstaterer en sykdom som med årene vil gjøre gutten ufør og nedlegger forbud mot all videre skihopping. Den skjebnetunge diagnosen er det bare gutten som får, verken mor eller far er med til legen. 14-åringen bestemmer seg for å skåne foreldrene for det uutholdelige. Han forteller ingenting hjemme, han river i stykker legens brev når det kommer i posten.
Kjærlighet og løgn
Men det er flere løgner i den lille familien i Bjerregaardsgate i Oslo, denne første vinteren på 1970-tallet. Mor har sin egen skjebne å stri med, et sinn som stadig formørkes og forvirres. Dette vil foreldrene for all del holde skjult for sønnen. Her er forstillelse, taushet og løgn. Det paradoksale er at det ikke er ondskap som skaper løgnen. Det er ønsket om å beskytte dem man elsker som får så uheldige konsekvenser.
Til tross for tyngden i stoffet, er fortellerstemmen lett. "Vekten av snøkrystaller" kunne godt vært en ungdomsroman, for setningene er enkle, jeg-fortelleren et barn på terskelen til voksenlivet, og de symbolske koblingene (til blant annet den ulykksalige ballongferden til den svenske oppdageren Andrée) er nesten overtydelige.
Fortelleren veksler mellom å være distansert og nær, noen scener tegnes med et riss, mens det dveles litt umotivert ved andre. Jeg savner en større smidighet mellom nivåene, det blir noe som skurrer i selve rytmen. Men på den andre siden er tekstens nakenhet tydelig tilsiktet, og det er et gjennomført grep.
Innlevelse
Bildene av selve skihoppingen er de sterkeste. Beskrivelsen av lengselen etter å slippe seg utfor, strekke kroppen ut og sveve er så god at jeg selv får lyst til å hoppe - måtte Gud forby! Men så handler det jo om mer enn å hoppe på ski. Vi snakker om livet, om drømmer. Det handler om håpet om lykke som så brutalt blir brutt. Det er rett og slett hjerteskjærende.
"Vekten av snøkrystaller" inneholder stoff som er delvis selvopplevd, og som Thorvald Steen tidligere har brukt i novellen "Siste gang", som også ble omarbeidet til lettlest-bok i fjor. Man kunne kanskje ventet større bokstaver, mer litterær patos enn det Thorvald Steen legger for dagen. Ikke alle steder er den knappe formen stram nok. Men der det sitter, gjør den neddempede stilen fortellingen desto sterkere.
Kulturnytt, NRK P2, 22. august 2006