Vaskeekte gjøglere

Det er show på Edderkoppen igjen, og det lukter litt av god revystemning. En ting er at den sitter i veggene, men disse tre jentene er vaskeekte gjøglere på hver sin måte.

Når Henriette Steenstrup, Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik setter hverandre stevne med gladgjøglende iver, ja da kan man vite at dette lukter av frekk, frilynt og frodig humor. De tre damene innfrir.

Her finnes flere elleville sprell som får fortjent applaus, noen utspill som nesten går litt for langt, nesten over grensen, eller mensen for å bruke en terminologi fra scenen.

For mensen er temaet i åpningssekvensen. Men de balanserer trygt i diverse grenseland, og det er ikke mulig å bli forarget eller sjokkert. Tøft og intelligent gjort.

Man blir kjempeglad i disse tre. Til tross for at de egentlig er nokså forskjellige, klarer de å bli en harmonisk komitrio.

Angriper bloggere

De er gjennom så mange temaer, sammen og hver for seg. De fleste numrene fortjener skikkelig ros, men Sigrid Bonde Tusvik er en mester i monologfaget, med en perfekt timing, hvert poeng leveres med snert og punch.

Som når hun angriper bloggeren «Fotballfrue» så treffsikker at gapskratten eksploderer i salen. Eller når hun faktisk tilbyr Putin å annektere Nesodden, her blir det prisfall på boliger.

Henriette Steenstrup imponerer med sin sangleveranse, hun synger rått og griselekkert, og i samsang med Sigrid, tenker man bare: Når kommer første plateutgivelse?

Else Kåss Furuseth har også timing og punch i sine monologer, og hennes nummer «Jeg angrer» er både varmt og rørende morsomt.

Men det må være lov til å velge seg ut et par favoritter i showet: Endelig har noen klart å knekke «Ingrid Bjørnov-koden» og Henriette tolker henne perfekt.

Vi må også nevne nummeret «Face Life», som virkelig får sagt noen ting om folks løgnaktige bruk av Facebook, med Sigrid i praktslag

Terningkast 6

Denne gjengen er gode hver for seg og i samspill. Vi er klar for å gi de tre en sekser, men med en litt løs prikk.

Det er i det store helstøpt. Man har ikke lyst til å henge seg opp i et par nummer som ikke var helt på høyden, for helhetsfølelsen var fin.

Selv om noen av sangtekstene dessverre drukner litt i musikkmiksen. Men det blir småplukk i helhetsinntrykket.