Dette er med andre ord ikke en plate for deg som vil ha rett-i-øret musikk. Du må like å tolke tekster, smake på gode setninger og være åpen for sjangermiks. Da vil du sannsynligvis oppdage at en sang som ”Drøm!” er noe av det fineste du har hørt på lenge. Lukk øynene! Nyt de mektige paukene og den lavmælte vokalen! Synk ned i teksten hvis du orker.
Egne veier
Johns Quijote er et kompromissløst band. De går sine egne veier, og spiller ikke på kommersielle strenger. I hvertfall ikke som jeg har oppdaget. Sånn har de forrige utgivelsene vært. Og sånn er albumet ”Værmelding for fattigfolk”. Plata oser av kvalitet i alle ledd. Til og med coveret er av den typen det er godt å bla i.
John Ivar Bye har skrevet alle teksten og komponert så nær som all musikken med unntak av to låter der han samarbeider med Atle Rakvåg. Uttrykket rockepoet blir ofte brukt om John Ivar Bye, og det er ikke tvil om at mannen har mye på hjertet og er et litterært talent. Setninger som: ”Jeg skulle gjerne hengt meg, men jeg er dessverre tom for krutt…”og ”Noen sitter inne for det de sto opp for. Noen står på toppen, men fikk de det de dro opp for?”, er verdt å smake på. Men, noen ganger blir tekstene vel kryptiske og vanskelige å få has på. Selv for en som sjelden gir opp.
Eller som Bye sier det i tittellåta Værmelding for fattigfolk: ”Forstår ikke språket-trenger en tolk”. Det kan være et svakhetstegn.
Russland
Johns Quijote har et solid fotfeste i Russland. Fansen er trofaste, og pressen dyrker dem som helter. Bandet understreker viktigheten av forholdet med å trykke tekster og gi ut plater på russisk. Fortsatt er det et lite mysterium hvorfor et norsk band, som på konsertene synger på norsk, gjør det så stort i vårt voldsomme naboland. Jeg har en teori. Hvis du har hørt russisk rock og pop fra de siste 20 åra, så har du kanskje lagt merke til at mye av det er ganske teatralsk. Det er også Johns Quijote.
Bandet uttrykker seg ved hjelp av tekst, musikk og elementer henta fra teater. Det fungerer som bare det. Låtene framstår som helhetlig, der de forskjellige komponenetene støtter hverandre. Det gjør Johns Quijote unik i norsk sammenheng. Men det er ikke bare den russiske fansen som lar seg rive med av Johns Quijote. Det virker motsatt også. Sangen ”Mannen som kunne se…” er et eksempel på at bandet er inspirert av russisk musikk og kultur generelt.
”Værmelding for fattigfolk” har fått siste finpussen i Abby Road, studioet The Beatles blant annet, sverget til. Jeg vet ikke om det er derfor det låter så varmt og fint. Til og med den litt snerrende vokalen til John Ivar Bye, låter tidvis nær og inkluderende. Hovedæren for det skal nok bassisten Atle Rakvåg ha, det er han som har produsert og mikset plata.