Hopp til innhold

Uenige om bruken av ordet «tisse»

Etter å ha vitnet i Bertheussen-saken mente språkprofessor Sylfest Lomheim at flere av brevene trolig er skrevet av en kvinne fordi ordet «tisse» ble brukt. Helene Uri er kritisk til Lomheims påstand.

Sylfest Lomheim og Helene Uri

TISSE ELLER PISSE: Sylfest Lomheim mener bruker av ordet «tisse» indikerer at brevet er fra en kvinne, mens Helene Uri synes Lomheim er lite vitenskapelig i sin argumentasjon.

Foto: PER-KÅRE SANDBAKK/NRK, BERIT ROALD/NTB

Skrift og språk sto sentralt i rettssaken mot Laila Bertheussen i forrige uke. Språkprofessor Sylfest Lomheim, vitnet i retten etter at han hadde vurdert innholdet i fire brev som står som sentrale bevis i saken.

Lomheim mente at brevene måtte være skrevet av en voksen, norsk kvinne, blant annet på grunn av bruken av ordet «tisse». Et ord han mener menn ikke like ofte bruker, med mindre de snakker til et barn.

– En mann vil for eksempel bruke ordet tisse når han snakker til et barn i barnehagen eller til sine egne barn. Her et det situasjonen som bestemmer, sa Sylfest Lomheim i Dagsnytt 18.

Sylfest Lomheim

VITNET: Sylfest Lomheim vitnet under Bertheussen-rettssaken på fredag.

Foto: Svein Olsson / NRK

Språkviter Helene Uri mener at Lomheims påstand ikke holder mål.

– Jeg tror ikke helt at det bare er kjønnet som bestemmer om du bruker en «t» eller «p» i begynnelsen av verbene som betyr å late vannet. Her er det mange andre ting som bestemmer også. Det er dialekter, situasjonen ikke minst, også hvem man snakker om. Og om det er en mann eller kvinne som utfører tissingen, mente Uri.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

TISSEDEBATT: I Dagnsytt 18.

Lite sannsynlig med «tisse»

Lomheim ville deretter få presisere at han ikke mener at menn aldri bruker ordet «tisse».

– Jeg vil først få slå fast at jeg ikke sier at menn ikke bruker ordet «tisse». Det som er poenget, og som jeg sa i rettssalen, er at «tisse» blir brukt av menn i bestemte situasjoner. Det er noe annet enn å si at menn og kvinner bruker ordet på samme måte, for det gjør de nok ikke, sa Lomheim og mente at denne påstanden er godt dokumentert.

– Og i en situasjon der det er ment å være stygt, truende og sjikanerende, som poenget var i disse brevene jeg undersøkte, så er det lite sannsynlig at en mann ville ha brukt ordet «tisse». Men her er det ingenting som er sikkert, sa Lomheim.

I et trusselbrev mente også Uri at «tisse» var lite sannsynlig for å bli brukt. Men for å kunne påstå det burde man være mer vitenskapelig etterrettelig med å forklare ordets vanlige bruk.

– Poenget mitt er at vi ikke kan satse på anekdoter i en rettssal, sa hun.

Uri refererte til en undersøkelse gjort av Universitetet i Bergen og Nasjonalbiblioteket hvor man har sett på bruken av ordet «tisse» i litterære tekster. Ifølge Uri bruker menn oftest ordet «pisse», mens «tisse» brukes omtrent 50–50 blant mannlige og kvinnelige forfattere.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.