Jeg forbinder Trondheim med jazz først og fremst på grunn av jazzlinja på musikkonservateriet der. Det viktige og utrettelige arbeidet til læremestre som John Pål Inderberg har resultert i en hel generasjon spennende og selvsikre jazzmusikere som igjen inspirerer en ny generasjon spennende og selvsikre jazzmusikere.
John Pål Inderberg
Bare det å se Trondheim Jazzorkester i festivalprogrammet, med Skomsvoll på piano, Nils Olav Johansen på gitar og vokal, tidligere nevnte Inderberg på barytonsax og vokal, ga meg en innskytelse av trygghet – av tiltro.
Trondheim Jazzorkester kan bare ikke bli dårlig, slo det meg. Uansett hva de finner på er det nødt til å bli bra. Og bra ble det også denne gangen. Veldig bra til og med.
Krystallklar lyd
Fra første til siste tone var konserten en ren nytelse. Overlegne arrangementer spilt med evig og ektefølt entusiasme som vi jo forventer av musikere med så mye rutine.
Men før jeg fortsetter dette hyllningsdiktet må jeg prise lydfolkene her under Moldejazz. Og under over alle undere; jommen er det ikke Trondheim lyd med lydsjef Jo Tore Bæverfjord som sørger for krystallklar, balansert lyd på hver eneste konsert jeg har vært på så langt. Bæverfjord & Co. lever lyden akkurat passe sterkt. All ros til lydfolkene og deres valg av PA-utstyr.
Vokal som instrument
Konserten med Trondheim Jazzorkester åpnet med banjo-liknende toner fra Nils Olavs gitar og to(!) Vox-gitarforsterker (som igjen tok meg tilbake til 1960-tallets Liverpool og Beatles).
Siri Gjæres delikate vokallinjer var fullt integrert i arrangementene. Hun fungerte dermed som et helt vanlig medlem i storbandet med stemmen som sitt instrument, og ikke som en syngedame som ble akkompagnert av storbandet.
En moderne Miller
Dette skapte en umiddelbar atmosfære, og enda en gang fikk jeg denne avslappende tiltroen til ensemblet, med svenske Fredrik Ljungkvist på en melodiførende klarinett. Moderne Glenn Miller, tenkte jeg med meg selv.
Erlend Skomsvoll
Det var da jeg la merke til at Trondheim Jazzorkester ikke har trompet. Den eneste messingen på scenen ble håndtert av trombonist-tryllekunstneren Øyvind Brekke, med unntaksvise innsmett av Skomsvoll på sitt sekundær-instrument tuba. Jeg satte pris på de tette treblåserakkordene og sakssoloer, og savnet ikke den tradisjonelle storbandtrumpeten ett sekund.
Jeg sier storband, fordi det er slik de hørtes ut – selv om de bare var 11 musikere. I Trondheim Jazzorkster er alle solister, og alle er bandmedlemmer. Denne balansen er ikke så enkel å skape, men gir mye igjen når den virker, som på denne konserten.
Nervøs, men glad sjef
Raske og uanstrengte rytmeskift, dirigert av en tydelig nervøs men fornøyd fersk orkesterleder Eirik Hegdal. Passasjer i 6/8-takt og avledede taktarter fløt som honning, deilige rubatobiter og vilde og svingende avstikkere – alle lekkert utført av 11 virtouser. Arrangementene hang logisk sammen, både musikalsk og matematisk. Trondheim Jazzorkester var så samspilt at til og med soloene hørtes ut som naturlige deler av arrangementene.
Ole Morten Vågan
To musikerer fortjener å bli nevnt spesielt: Bassist Ole Morten Vågans enorme bidrag er avgjørende for helheten. Han har en egen tilnærming til bassen sin. Munnhellet om at et band aldri er bedre enn trommisen sin, gjør jeg heller gjeldende for bassisten. Snart vil vi se Ole Morten tre inn i toppdivisjonen av bassister, og da mener jeg den internasjonale toppdivisjonen.
John Pål Inderberg spilte nydelig, og ga oss innsikt i både sitt musikkhåndverk og i den gode underholdning. Han mikset gurglende toner fra sin barytonsaksofon med en like gurglende vokal. Originalt, morsomt, effektivt og tydelig satt pris på av et overveiende ungt publikum.
Ronaldo
Jeg har lenge hatt en fornemmelse av at noe er på gang her hjemme. Norsk-avlet jazz er likeverdig med hvilken som helst jazz hvor som helst i verden i dag. Så takk til Eiriks førsteellever (er det derfor Eirik hadde på seg Ronaldos fotballtrøye?). Og takk til Trondheim – en minneverdig konsert med bøttevis av håp for en ny jazzgenerasjon.
Og grunnen til at de bare fikk en nier, og ikke nådde opp til ti poeng? De skulle ha spilt to timer til. Jeg vil ha mer!!
Trondheim Jazzforum er:
Eirik Hegdal - saksofon
Njål Ølnes - saksofon
Kjetil Møster - saksofon
Jon Pål Inderberg - saksofon
Fredrik Ljungkvist - saksofon, klarinett
Øyvind Brekke - trombone
Siri Gjære - vokal
Nils Olav Johansen - giar, vokal
Erlend Skomsvoll - piano, tuba
Tor Haugerud - trommer
Ole Morten Vågan - bass
Tekst og foto David Fishel, tilrettelagt for nett av Arne Kristian Gansmo.