I samme båt
Tomas Lydt morer seg ikke lenger. Denne kvelden hadde begynt så alt for godt for ham. Denne kvelden skulle gi ham full uttelling, han skulle hente ny næring til fantasiene sine. Han skulle få se Nils som en liten og
ubetydelig mann, og han skulle få dele dette synet med både Beate og Karin.
Men så dukket denne kvinnen opp. Han visste jo at Gjert Hauglands kone ville ledsage ham. Men synet av denne bedratte kvinnen som kom, bærende så tungt og varmt på sin manns barn, bragte tilbake den hete uroen som Beates utroskap hadde påført ham. Denne gravide kvinnen og Nils satt altså i den samme skjøre båten. Noe satt seg på tvers i halsen og gjorde det vanskelig både å puste og snakke. Nå sto Nils i sitt eget hus og ønsket sin kones elsker hjertelig velkommen inn, han tok imot hans frakk, og satt skoene hans på plass altfor langt inn i skoskapet. Vi burde ikke gå inn i spisestuen, tenkte Tomas, noen burde stryke denne kvelden ut av kalenderen. Han sa absolutt ingen ting, men syntes at gulvet knirket litt idet selskapet beveget seg innover i huset.
Det er tre av oss her nå, tenker han. Vi er hele tre mennesker her akkurat nå som har blitt grundig sviktet av dem som lovte oss evig troskap her i livet. Beate sitter rett ovenfor ham ved det festkledde bordet. Hun, Nils og Eva har snakket om oppussingen av kråkeslottet siden de satte seg til bords, en time har snart gått. Ingen andre har sagt noe, ikke en hel setning ihvertfall. Tomas har for mange tanker i hodet til å kunne åpne munnen. Og hva skulle han isåfall sagt, og til hvem. Han ser stjålent bort på Hauglands kone. Stemmen hennes er vakker og velkjent. Hun har krydret måltidet med stadige komplimenter til kråkeslottets førsteetasje. "Dere har virkelig grepet mulighetene som lå i dette huset. Jeg gleder meg til å se hele huset etterpå. Så deilig å komme hjem til noen som så til de grader deler min smak", runder hun av, og nikker mot Karin, som allerede er blussende rød av store mengder vin.
"Ja", sier Karin, "jeg lager litt kaffe."
Tomas ser på sin kone, hun møter blikket hans, og sender ham et hemmelighetsfullt, avskyelig smil. Hun morer seg, og Tomas snur seg vekk. Og så har vi de tre andre, de tre som lovte noen evig troskap, men faen ikke klarte å holde det de hadde lovet, tenker han. Et ekteskapsløfte markerer skillet mellom et lovløst forhold uten løfter av betydning, og det forholdet som man setter all sin lit til gjennom nettopp dette virkelige løftet. Slik hadde Tomas Lydt alltid sett på det...
Nils er en oppmerksom og svært vennlig vert i kveld. Han har skjenket hver enkelt gjest en skål. Han har svart utfyllende på alle Evas spørsmål om oppussing. Her har ingen manglet mat, og hvertfall ikke drikke. Selv har han drukket tett, og han har vært på plass med vinflaska før de andres tomme glass har nådd bordplata. Han påpekte det selv i sin første skål:
"Denne kvelden ser ut til å trenge en del vin, eller hva sier du, Gjert? Jeg er uansett veldig glad for du hadde anledning til å komme i kveld. Og spesielt hyggelig er det at du ville la oss hilse på din vidunderlige kone."
Videre hadde Nils hevet glasset mot sin egen kone:
"Ja, min kjære Karin. Jeg vet du har sett frem til denne kvelden, til å ønske nye mennesker velkommen inn i vårt hus. Jeg tror ikke jeg er alene om å nyte den deilige maten du har satt frem til oss i kveld."
Senere snudde han seg mot Beate; "Skål, Beate! Det er ikke alltid like lett å vite hvor man har deg, men i kveld er du hvertfall her sammen med oss. Flott!"
Karin har gått ut på kjøkkenet for å lage kaffe. Er det all vinen som har gjort Nils så taletrengt? Han løfter glasset sitt nok en gang, og ser inntrengende på Tomas.
"Du vet jo at Karin og Beate lenge har hatt et fortrolig forhold, Tomas. Men i det siste syns jeg at vi gutta også har kommet nærmere hverandre. Er du ikke enig? I kveld skal vi ha det moro, Tomas! Skål!"
Vi skal ikke lenger, tenker Tomas. Løgnene skal ikke lenger enn til dette selskapet, de kommer ikke ut av dette huset i live.
Skrevet av
Tora Bjerke.