På søndag starter Formel 1-sesongen i Melbourne, Australia. Med Kimi Raikonnen, Lewis Hamilton og Fernando Alonso i hovedrollen får vi svar på hvem som tar første stikk i 2008-utgaven av mesterskapet.
Opp igjennom tidene har det vært mange fantastiske førere, Schumacher, Senna og Fangio for å nevne noen. Men det har også vært noen fantastiske biler, og dette er våre fem favoritter:
5. Brabham BT46B '78
Jack Brabham er kjent som den eneste føreren som har vunnet et mesterskap i en bil han selv har designet.
Det skjedde i 1966, men Brabham BT46B ble laget etter at Bernie Ecclestone hadde tatt over laget.
Den deltok kun i ett løp før den ble ulovlig, men til gjengjeld knuste den all motstand på Anderstorp i Sverige 1978 med Niki Lauda bak rattet.
BT46B er som navnet antyder en versjon av BT46, med en ganske tydelig forbedring. Bak var det plassert en diger vifte. Brabham-teamet unnskyldte seg med at viften kun var for ekstra kjøling, men det ble straks tydelig at den også sugde bilen ned i asfalten.
- Den er som en forbanna stor støvsuger. Den kaster drit og møkk etter deg i et vanvittig tempo, forklarte Mario Andretti som var overlegen i resten av sesongen i sin Lotus 79.
Lauda kom i mål et halvt minutt før neste mann, men det var ikke lenger noen som trodde at det kune var en kjølevifte. Dermed protesterte ikke Brabham da FIA gjorde bilen forbudt fra og med neste løp.
4. Ferrari F2002 '02
I 2002 var Michael Schumacher på pallen i hvert eneste løp. Formel 1 har kanskje aldri vært kjedeligere, takket være at han hadde en treg teamkompis og en overlegen bil.
I de to første løpene brukte Ferrari forrige års bil, men fra og med Brasil var kombinasjonen F2002 og Michael Schumacher nærmest uslåelig.
Det var til og med 6 av 17 løp igjen da han kunne krones med sin femte tittel og tangere Juan Manuel Fangios tilsynelatende uslåelige rekord.
Som om ikke det var nok satt Schumi ny rekord for flest seire i én sesong, hele 11 ganger passerte han målstreken først. I tillegg vant tyskeren like godt de to neste årene også, og det kommer til å ta tid før noen vinner 7 titler igjen.
F2002 var laget i karbonfiber og hadde en 3-liters sugemotor med 90° V10, den var en videreutvikling av fjorårsbilen F2001. Den ble også brukt de 4 første løpene i 2003 og tok til sammen 16 av 20 mulige seire.
3. Lotus 79 '78
For å kjøre raskest mulig rett frem krever det minst mulig luftmotstand, for å kjøre så fort som mulig gjennom en sving kreves marktrykk. Problemet er bare at det er en vanskelig kombinasjon å få til.
Colin Chapman, den legendariske sjefen for Lotus likte aldri fair play. Han søkte alltid å vinne ved hjelp av nyskapning, og en av de mest effektive måtene å suge bilen fast i bakken på er ved hjelp av såkalt "ground effect"
Teknikken ble først benyttet i Formel 1 i 1977 i Lotus 78, før det hele ble perfeksjonert med Lotus 79 året etter.
Venturikanaler under bilen sørget for at hele bilen fungerte som en vinge, og det tok tid før resten av teamene klarte å matche teknologien til Lotus.
Bilen vant så å si alle løp den fullførte i 78-sesongen - i likhet med de fleste andre Lotus Formel-1 biler var den ikke av de mest holdbare - og Mario Andretti er forløpig den siste amerikanske verdensmesteren.
Et skår i gleden er at den svenske lagkameraten hans, Ronnie Petterson, måtte bøte med livet samme år under Italias Grand Prix da han brukte forgjengeren, Lotus 78.
2. McLaren MP4/4 '88
Fjorårsesongen var preget av den interne kampen mellom Alonso og Hamilton, men det er ikke første gang McLaren har vært preget av rivalisering mellom to gode førere.
Med Ayrton Senna og Alain Prost bak rattet vant McLaren 15 av 16 løp i 1988, og det var kun takket være at Prost fikk sjeldne motorproblemer, og Senna klarte å kløne det til da han skulle passere Jean-Louis Schlesser med en runde på Monza, at den ikke tok 16 av 16 mulige. Aldri har en bil vært så overlegen.
Kombinasjonen av tidenes beste førerpar, en kraftig 1.5-liters V6 turbomotor fra Honda, og et fantastisk chassis var uslåelig. Men, tittelkampen var spennede likevel.
Til slutt stakk Senna avgårde med tittelen, men det var kun fordi de 5 dårligste resultatene ble strøket i VM. Prost hadde nemlig flere poeng en brasilianeren etter 16 løp, men det holdt ikke siden Senna vant 8 løp mot franskmannens 7 seire.
Det var i utgangspunktet Prost som hadde foreslått at McLarem skulle signere Senna, men da de gikk hver til sitt i 1990 var de langt fra perlevenner.
Bilen var forøvrig designet av Gordon Murrey, mannen bak Brabham BT46B og den fantastsike gatebilen McLaren F1.
1. Mercedes-Benz W196, '54-55
Dette er den råeste Formel 1-bilen av flere grunner, blant annet fordi den også var strålende i sportsvognutgaven 300 SLR.
Men, også fordi den den i strømlinjeform kanskje er den peneste racerbilen noensinne. I tillegg vant den 9 av 12 løp før en tragisk dag på Le Mans i 1955 satte en stopper for dens videre karriere.
Dette var også første bil til å bruke bensinnsprøytning og desmodromiske ventilløftere, da tradisjonelle ventilfjærer var en hindring for motoreffekt på 50-tallet.
Debuten kom i Frankrikes Grand Prix i strømlinjeutgaven, "type Monza", og den tok dobbeltsier på første forsøk, men i de aller fleste løp den stilte den opp med åpne hjul.
Grunnen var at strømlinjeformen viste seg å være til hindring på mer svingete baner som Nürburgring.
På det meste var ytelsene fra 2.5-liters rekkeåtteren 290 hester ved 8500 o/min, men i sportsvognutgaven, 300 SLR, hadde den en 3-liters stroket og bora versjon av samme motor som ga 310 hester ved 7500 o/min.
Det var 300 SLR-utgaven, som i bunn og grunn var samme bilen, som var involvert tidenes verste motorsportulykke på Le Mans 1955. 82 tilskuere døde, og mange flere ble skadet, i tragedien da Pierre Leveghs Mercedes fløy opp på tribunen.
Selv om man kanskje skulle tro det har den ikke noe med gatebilen Mercedes-Benz 300 SL å gjøre. Den var basert på en tidligere sportsvogn med samme navn (W194).
Kan du masse om Formel-1. Test kunskapen din med
Formel 1 er et av emnene.