Hopp til innhold

Biler fra barndommen

Allerede som treåring var Jan Erik autofil. Her er de fem bilene som gjorde størst inntrykk på han.

Jan Erik Larssen i bobla
Foto: Tor Bergebakken / NRK

- Hva er en klassiker? Det finnes utallige biler som kvalifiserer til denne tituleringen, men når jeg blar tilbake i mitt eget hodes arkiv, er det alltid de samme bilene som vekker de sterkeste minnene, bilene fra min egen oppvekst.

5. Renault 16

Renault 16
Foto: D.R./Renault

Dette var bilen mamma og pappa hadde da jeg ble født i 1970. En særegen franskmann med særdeles god komfort for sin tid. Setene var i samme kvalitet som den beste springfjærmadrass, og de var trukket i varm velur.

Vår Renault 16 var til og med i topputgave TS, og den var kjøpt brukt fra distriktslegen i Lillehammer, rimelig fordi den hadde høy kilometerstand. 1,6 liter og hele 83 hk gjorde at den slettes ikke var noen sinke i trafikken på 70-tallet.

4. Renault 4

Renault 4
Foto: D.R./Renault

En annen franskmann som satte varige spor i sjela. I det hele tatt var det mange franskmenn i vår familie, som representanter for 68-generasjonen var nok mamma og pappa litt fascinert av Frankrike.

Renault 4 var feriebil nr1. Den hadde nemlig unike egenskaper for en barnefamilie. Med enkle grep kunne hele baksetet legges ned til en flat dobbeltseng!

Når familien Larssen med sine tre barn skulle fra Drammen til Gjøvik på bestemorbesøk, ble det redd opp med både dyner og puter bak i bilen. Kofferter ble stablet på taket, og storesøster plassert mellom sine to mindre brødre, for fredens skyld. Pappa satt foran og dro girspaken ut og inn fra dashbordet.

Vindusviskerne var mindre enn blyanter, og bilens tyngdepunkt særdeles høyt, spesielt gjennom svingene! En herlig og funksjonell bil med bøtter av sjarm!

3. Ford Taunus 17M

Ford Taunus 17M
Foto: Hannes Drexl, Wikipedia

Dette var kanskje den tøffeste bilen mamma og pappa hadde. Vår var allerede 10 år gammel da vi kjøpte den, men nylakkert i knall rød og med sort vinyltak var den steinkul!

Den var laget for det europeiske markedet, men hadde et touch av amerikaner over seg. Det var kromdetaljer hist og pist, den hadde bare 2 dører, og et interiør med elementer fra sine langt større amerikanske brødre.

En V4 motor på 78 hk sørget for en fabelaktig akslerasjon: 0-100 km/t på 17 sek. Toppfarten var 145 km/t. En bil som kvalifiserer til uttalelsen: ”skulle aldri ha solgt den!”

2. Volvo 142

Volvo 142
Foto: Volvo

Drømmebilen som ble realistisk fordi vi fikk den i gave av bestefar Ottar. Fra vrak hadde den blitt bygget opp igjen av en Biri-mann.

Den var lys gul i lakken og brun inni, og hadde til og med fått ettermontert breie støtfangere fra en langt nyere modell. Volvo 142 var en bil som ingen andre i nabolaget hadde, og jeg var så stolt.

Det meste var annerledes med en Volvo. Lyden fra motoren, vibrasjonene i det du startet, og plystrelyden som vinden plantet i karosseriet når du kjørte. Det gjaldt også det horisontale speedometeret og den lange girspaken som vi kunne samle strikker på.

På vinterstid ble det mang en ufrivillig sladd gjennom svingene. Ofte havnet vi i grøfta, men hva gjorde vel det når du kjørte Volvo? Den tålte alt av sammenstøt uten å få varige mén.

B18-motoren er av mange kåret til verdens mest pålitelige kraftkar, og den er så enkel i konstruksjon at selv presten i bygda kunne skru på den. Volvo 142 er en av de bilene jeg i dag ”leter etter” på annonsemarkedet. En slik må jeg rett og slett ha!

1. VW Boble

Autofil-bobla
Foto: NRK

Bobla seiler opp som en stjerne i drømmepanelet. Vi hadde aldri noen boble i vår familie, men jeg tapte mitt hjerte til denne sjelfulle bilen allerede som treåring.

Så jeg en boble var jeg straks borte for å kose på den. Den var favoritten blant lekebilene, og ikke minst råtøff i Herbie-utgave på film!

Om jeg skulle velge meg en spesifikk modell blir det en av boblene fra tidlig 60-tall. Gjerne i lux-utgave med amerikanske støtfangere. Min kjærlighet til bobla har ført til at jeg har eid hele 18 stk av denne bilen. Og det blir nok både 19,20,21...

Kulturstrøm

  • Pris til norsk film i Venezia

    Dag Johan Haugeruds film «Kjærlighet», som er nominert til Gulløven i Venezia, ble tildelt filmkritikerprisen Bisato d'Oro i Venezia fredag kveld. Det fant sted foran Palazzo Del Cinema, får NRK bekreftet av NFI.

    Bisato d'Oro er en uavhengig filmpris som deles ut under filmfestivalen i Venezia av en gruppe filmkritikere. Det er en parallell pris til festivalens offisielle priser.

    Det er første gang en norsk film kjemper om hedersprisen siden 1986. Filmen «Kjærlighet» er nummer to i Haugeruds trilogi som handler om sex, drømmer og kjærlighet.

    På rollelisten står blant annet Lars Jacob Holm og Tayo Citadella Jacobsen, som ble fotografert på rød løper fredag. Andrea Bræin Hovig, Marthe Engebrigsten og Thomas Gullestad medvirker også i filmen og tilbringer helgen på filmfestivalen.

    Vinneren av Gulløven avgjøres lørdag.

    Den norske filmen Kjærlighet fikk kritiker-pris i Venezia. Her er gjengen på rød løper fredag 6. september 2024.
    Foto: NFI
  • Fortreffelig kombinasjon av arbeidsplasskomedie og agentspenning

    – I den fjerde sesongen fortsetter denne deilige blandingen av høyspent etterretning og sorthumoristiske gullkorn å skinne på skjermen. Denne gangen starter det med en eksplosjon i London, og vi settes raskt på sporet av gamle hemmeligheter og en mulig MI5-skandale, skriver seriekritiker Sigurd Vik om «Slow Horses» på Apple TV+.

  • Post-punk bandet English Teacher vant prestisjetung pris

    Det engelske post-punk bandet «English Teacher» vant Storbritannias prestisjetunge Mercury pris for sitt debutalbum «This could be texas» under en seremoni i Londons Abbey Road-studier torsdag, melder nyhetsbyrået AFP.