- Det var bittert å måtte gi opp Fra Lippo Lippi - det var på en måte babyen vår. Men så fikk vi jo ordentlige babyer, smiler den 40 år gamle tobarnsfaren som nå gjør seg klar for et skikkelig comeback med Fra Lippo Lippi. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
Store 80-tallshelter dukker opp hvor enn vi snur oss. Sist ut til å spille på nostalgiens strenger er Per Øystein Sørensen, som er fast bestemt på å bringe Fra Lippo Lippi tilbake til popscenen.
- Det er ikke 80-tallsbølgen som driver meg. Jeg hadde gjort dette uansett. Jeg ser at den musikken jeg representerer er i skuddet nå. Det er ingen ulempe, men det betyr ikke at jeg forsøker å utnytte en revival, jeg fortsetter bare med en musikkstil som jeg alltid har likt, framholder 40-åringen.
Men det var under en 80-tallsrevival-konsert i Manila for et par år tilbake at Sørensen så at mulighetenes tid ikke var forbi. Han ble han møtt av et stort pressekorps, elleville fans og en varmhjertet tilskuerskare som talte 19.000 mennesker.
- Moro at vi ikke var glemt! Og selv om min tidligere makker Rune Kristoffersen ikke kan prioritere å jobbe med bandet igjen, ettersom han er opptatt med andre ting, bestemte jeg meg for å gjøre det.
Per Øystein Sørensen beholder bandnavnet - selv om han går solo.
På tide å sette egne behov i fremste rekke, mener Per Øystein Sørensen, som har stilt opp mye som korist for andre, blant annet for Dollie-jentene. Nå satser han på å bli "Big in Japan". Foto: Heiko Junge/SCANPIX
- Jeg tror navnet Fra Lippo Lippi slår litt mer enn Sørensen, sier han med et smil, og tilføyer at han har Kristoffersens fulle velsignelse.
Ikke misunnelig på a-ha
Selv om vi skal snakke framtid med Sørensen, kan vi ikke la være å streife innom det glade 80-tall og Fra Lippo Lippis glanstid. Duoen fikk et stort gjennombrudd i Filippinene og en god del oppmerksomhet her hjemme før scenelyset ble slått av en gang på 90-tallet.
- Hender det at du skuler misunnelig på a-ha-gutta?
- Nei, jeg er ikke misunnelig, jeg kjenner dem og synes det er noen meget hyggelige karer. Men Sørensen sier han gjerne skulle opplevd samme suksess.
- Kanskje enkelte synes jeg er blitt for gammel for popbransjen, men jeg synes nå ikke det selv. Tvert imot: Får jeg sjansen til å satse fullt ut skal det ikke stå på meg, sier en Per Øystein Sørensen. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
- Jeg ser helt klart hvorfor de lyktes. De kjørte en mer kommersiell stil enn oss, mye penere var de også. He he. Og ikke minst var posør Harket et sikkert kort. Med den banebrytende "Take On Me"-videoen falt alle brikkene på plass og verden la merke til dem.
- En anmelder uttalte en gang at Fra Lippo Lippi er Norges mest undervurderte popband. Enig i dette, Sørensen?
Her er det ikke nødvendig med betenkningstid.
- Jepp.
For selv om låter som "Shouldn't Have To Be Like That", "Crazy Wisdom", "Light And Shade" og "Thief In Paradise" klatret opp på lister og fikk rikelig med spilletid på mang en radiokanal, tok det liksom aldri helt av. Trøbbel og svik fra plateselskaphold ble spikeren i kista.
Ingen 80-tallsvits
Men duoen Kristoffersen/Sørensen har ikke havnet i tragediens veigrøft - eller blitt noen 80-tallsvits etter at de bestemte seg for å legge opp tidlig på 90-tallet. Rune Kristoffersen har klart seg bra med sitt eget selskap Rune Grammofon. Sørensen har hele tiden kunnet livnære seg på musikk, og har blant annet lånt stemmen sin til Disneyfilmer, jobbet som korist og skrevet låter til blant andre Jan Werner.
Men nå medgir han at det kjennes godt å kunne satse helt på egen karriere.
- Jeg har gjort det meste selv på den nye skiva men har samarbeidet med Kari Iveland om tekstene til fire av låtene.
Fra Lippo Lippi har faktisk rukket å bevise at de fortsatt har grepet på Filippinene. Sørensens manager har levert en singel til radiostasjonene der, og denne uken fikk Sørensen en tekstmelding som informerte om at denne singelen nå topper en hitliste.
Foreløpig har den nye Fra Lippo Lippi-plata ingen norsk utgiver, men den skal ut i Sørøst-Asia, nærmere bestemt Filippinene, Taiwan, Thailand, Malaysia og Japan.
- Jeg håper å få ut plate i Norge en gang på nyåret, sier Sørensen, og forklarer hva vi kan forvente oss av Fra Lippo Lippi anno 2002.
- Det blir melodiøse ting, med islett av melankoli. Enkelte låter har noe sfærisk over seg mens andre er mer rocka når det kreves. Til tider blir piano hovedelementet, ved siden av stemmen min. Umiskjennelig Fra Lippo Lippi, altså. Men ikke et direkte pust fra fortiden. Du kommer til å høre at plata er produsert i 2002.