Premieren finner sted i kveld (mandag) i Paris, drøye to måneder etter verdenspremieren på hjemmebane i East Rutherford, New Jersey.
Til Norge kommer Bruce Springsteen ikke i denne omgang, slik at nærmeste stopp blir Stockholm 24. oktober. Det ryktes imidlertid allerede om en mulig utendørsturné neste sommer, forhåpentligvis med stoppested også i Oslo.
Kommer med E. Street Band
Med seg på ”The Rising”-turnéen har han
Bruce Springsteens nye album handler i stor grad om sjokket etter 11. september. Foto: Reuters / SCANPIX.
sitt kjære E. Street Band, som ble hentet inn igjen fra kulden til den gnistrende gjenforeningsturnéen i 1999.
For alle oss som fikk anledning til å se en eller flere konserter på den turnéen, sto det klart at den gamle kjærligheten mellom Springsteen og E. Street Band hadde flammet opp igjen. Det er hos dem Springsteen hører hjemme, og det er gjennom hans sanger bandet best får kanalisert ut sin finstemte energi.
Lang skygge
Det gjelder selvsagt fortsatt, men ellers forteller rapporter fra høstens USA-konserter sitt entydige språk om at 11. september har kastet sin lange skygge over showet.
For der Springsteen alltid har vært erkeamerikansk, har han alltid holdt seg på trygg avstand fra den selvsentrerte patriotismen som har kjennetegnet så
Det ryktes om en mulig utendørsturné neste sommer, kanskje med stoppested også i Oslo.
mange av hans landsmenn. Hans kjærlighet til USA har vært preget av den lille manns kamp for et verdig liv, i sterk kontrast til den kampen landets politiske og finansielle maktelite har utkjempet.
Men kanskje sjokket da han med egne øyne kunne se støvskyen velte opp over Ground Zero forrykket denne balansen?
For selv om han fortsatt har holdt seg langt unna Bush-retorikkens terrorismehyleskrik og selv om han fortsatt har gjort sine post 11. september-refleksjoner gjennom den lille mann, har enkelte kritikere likevel opplevd ham som litt vel sentimental og patriotisk på høstens USA-turné.
Mer dempet
Det som i hvert fall er sikkert, er at turnéen stemningsmessig har vært mye mer preget av dempede ”The Rising”-albumet enn av den livsbejaende nostalgifesten han inviterte oss med på, på forrige turnérunde.
Men samtidig tyder rapportene på at det også her har vært en utvikling, etter hvert som ”The Rising”-turnéen har rullet fram gjennom USA. De alvorstunge sangene er fortsatt med, men rammen rundt dem skal ha blitt noe lettere og materialet mer balansert - og konsertene også noe lengre, (godt over tre timer?).
Samtidig som E. Street Band-nytilskuddet og Patti Scialfas venninne Soozie Tyrells fele i større grad skal ha funnet sin naturlige plass i lydbildet.
Livekongen
Som liveartist har Springsteen et velfortjent rykte som The Boss.
Det slår gnister av energien, livsgleden og samspillet, og hans evne til å kommunisere med publikum på en ukunstlet måte er eventyrlig. At han i tillegg alltid kaster litt om på settene, slik at alle konsertene skiller seg litt fra hverandre, gir showet hans en ekstra dimensjon for fansen.
Om seansene i Paris og Europa blir omtrent de samme som i USA, er derfor umulig å si, selv om ingen vil bli forbauset om Springsteen, i erkjennelse av at han nå er i Europa, modifiserer det amerikanske stemningselementet på konsertene noe.
Hva spiller han
En kikk på repertoaret på USA-turnéen tyder i hvert fall på at fansen kan forvente om lag 25 sanger.
Hvor både starten med ”The Rising” og ”Lonesome Day” samt slutten med ”My City Of Ruins”, ”Born In The U.S.A” og ”Land of Hope and Dreams” har vært konstante, mens det derimellom har variert mye, med plass både for gammelt og nytt samt opplagtheter og overraskelser.
Av Leif Gjerstad.