Hopp til innhold

Terningkastet betyr lite for hvilken TV-serie du velger

Hvis noen hadde gitt denne saken terningkast tre – ville du likevel lest den?

Terningkast tre

Terningens utfall er ofte tilfeldig. Men ikke nødvendigvis i norske anmeldelser.

Foto: Shutterstock

– Det var jo smått sjokkerende og vondt, så klart.

Gjermund Stenberg Eriksen har brukt flere år av livet sitt på å lage TV-serien «Furia», som nå strømmes på Viaplay.

Nesten samtlige av landets TV-anmeldere gav serien terningkast tre.

– I ett døgn føles det som å være i fritt fall, sier serieskaperen.

Gjermund Stenberg Eriksen

Gjermund Stenberg Eriksen laget også to sesonger av TV-serien «Mammon». En serie det var ulike meninger om i pressen.

Foto: Privat

– Men at et utvalg norske anmeldere er negative får jeg ikke gjort noe med. Seerne har satt pris på det.

For til tross for middels tilbakemeldinger i pressen, så er «Furia» den beste premieren Viaplay har hatt i Norden noen gang, ifølge Eriksen.

Dette stemmer overens med våre funn.

Særnorsk

NRK har nemlig tall som viser at folk flest ikke bryr seg så veldig mye om terningkast.

Ja, hva så? Betyr det noe?

Vel, snur vi ryggen til terningkastet mister vi faktisk noe av det norskeste som finnes.

– Og i tillegg til dette særnorske symbolet, så forsvinner også fagkunnskapen, sier litteraturprofessor og kritikkforsker ved Universitetet i Bergen, Eirik Vassenden.

Dermed kan algoritmer og teknologiselskaper i større grad bestemme over hva vi ender opp med å velge i strømmetjenestene, hevder noen.

Og det vi velger å se på eller lytte til påvirker våre fremtidige muligheter.

Squid game

Dette er ikke et moderne boyband, men verdens mest populære TV-serie, Squid Game.

Foto: Netflix

En kube med prikker

En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at over halvparten, 53 prosent, mener at terningkastet i en anmeldelse har ingen eller liten betydning når de skal velge en spesifikk film, TV-serie, bok eller type musikk.

Hvor stor betydning har terningkast når du skal velge en spesifikk film, TV-serie, musikk eller bok?

Ikke viktig

14 prosent

Lite viktig

39 prosent

Ganske viktig

39 prosent

Veldig viktig

6 prosent

Vet ikke

2 prosent

Antall respondenter:

1016

Menn er enda mindre opptatt av antall øyne på terningen enn kvinner.

De fleste i landet vårt bryr seg rett og slett nevneverdig lite om noe av det mest typiske med Norge – på linje med ostehøvelen, Alexander Rybak og den massive bruken av elbil.

Ja, det er sant. Liker du å vite om en film har fått terningkast fire eller en sang terningkast fem, så bør du gi en viss Oslo-mann terningkast seks.

Angret

Han oppfant vel ikke akkurat bruken av terningen i kulturkritikken, den norske journalisten Arne Skouen. Men han er en stor del av grunnen til at Norge har blitt det eneste landet i verden som nærmest konsekvent legger mye makt i symbolet som de fleste mennesker på kloden forbinder med sjansespill og tilfeldigheter.

o7Ja13nueu0

Jan Thomas hadde kanskje gitt terningkast seks til Arne Skouens hatt på dette bildet.

Foto: Ivar Aaserud / NTB

I 1952 startet pressemann og filmskaper Skouen med terningtrenden i VG, inspirert av noen utenlandske aviser. Han ønsket først og fremst å få «karakterisert en filmpremiere i en kort, men konsis form».

Men der de fleste andre land endte opp med å bruke stjerner – ofte maks fem av dem – når noe skulle vurderes, så tviholder vi fortsatt på den prikkete kuben med seks sider. Og det til tross for at mannen som startet trenden i Norge skal ha uttalt at han angret på hele terningideen.

Nå, 70 år etter Skouen kastet terningen for første gang, er flertallet her i landet lite opptatt av det som kunne vært et slags nasjonalsymbol.

Et nasjonalsymbol som nå får tøff konkurranse fra markedskrefter hos noen av verdens største selskaper.

Valget vårt betyr noe

Når vi velger å bruke den dyrebare levetiden vår på å se sørkoreanere drepe hverandre på Netflix eller følge en ujålete Kate Winslet fange mordere i en ressurssvak amerikansk by, så viser vi Netflix og HBO at de må lage enda mer blodig koreansk TV og flere sesonger med detektiver uten sminke for at vi skal gidde å fornye abonnementet vårt.

BctKKleoPN8

Kate Winslet spiller politietterforskeren Mare Sheehan i HBO-suksessen «Mare Of Easttown»

Foto: HBO Nordic / AP

– Det vi velger påvirker åpenbart de fremtidige tilbudene vi får servert, sier medieforsker ved Universitetet i Oslo, Marika Lüders.

Så hvordan kommer vi – i Norge i 2021 – frem til det valget, når anmeldelser ikke er hovedgrunnen? Vi vet noe av svaret.

I nevnte Norstat-undersøkelse har NRK også spurt nordmenn om hva som er den vanligste grunnen til at de velger å oppsøke spesifikke filmer, TV-serier, musikk eller bøker.

Når det gjelder TV-serier, vår tids store konsumprodukt, er anbefalinger fra venner og kjente den vanligste grunnen. Det oppgis også som en viktig grunn til å oppsøke filmer, musikk og bøker.

– Det folk, og spesielt venner og kjente, snakker om er fortsatt viktig for oss. Vi samles rundt det som er populært, sier Lüders ved UIO.

Men en annen faktor er også kommet inn i bildet: Algoritmer.

Mennesket vs. maskin

Tallene fra Norstat viser at rundt 1 av 5 oppdager filmer og TV-serier i strømmetjenestene.

– Vi blir nok mer påvirket av algoritmer enn det vi selv vet, fordi mennesker ønsker å tro at vi bestemmer mye selv. Derfor svarer nok få at de blir påvirket på denne måten i undersøkelser, forklarer medieforskeren.

Marika Lüders

Marika Lüders har forsket mye på mediebrukernes opplevelser.

Foto: Jørn Tveter / NRK

– Folk svarer ofte at de ikke liker følelsen av at algoritmene skal kategorisere deg, sette deg i en bås. De sier at de ønsker en annen type innhold som utfordrer dem. Men ser vi på hvordan vi faktisk velger å opptre, så liker folk spesialtilpasset innhold.

Ja, for litt digg også da? Bare slenge beina på puffen og kaste fjernkontrollen over til de to i verden som kjenner deg best, Netflix og HBO?

Nei, du må utfordres, mener Rune Håkonsen.

Forkaste terningkastet?

Han har ansvar for alle anmeldelser i NRK og tror algoritmene truer kulturkritikken.

Rune Håkonsen

Rune Håkonsen styrer anmeldelsene hos rikskringkastingen.

Foto: Ole Ekker

– Da blir den menneskelige, personlige anbefalingen mye viktigere. Viktigere enn noen gang, faktisk, sier Rune Håkonsen.

– Hva tenker du, som ansvarlig for anmeldelser i NRK, om at flertallet i Norge driter litt i terningkast?

– Terningkastet er ikke avgjørende for publikum. Det er ment som et utgangspunkt for å skape engasjement og ta stilling til noe selv.

– Det at nesten halvparten svarer at terningkast er «ganske viktig» eller «veldig viktig» understreker at anmeldelser spiller en rolle for et stort antall mennesker når de skal velge hvilken bok, film eller tv-serie de skal bruke tid på.

Og til slutt: For dem som er redd for at mediene skal gjøre det samme som politiet noen ganger gjør, nemlig å henlegge anmeldelser, så kan både Håkonsen og medieforskeren avkrefte at dette vil skje.

– Anmeldelser og terningkast er ennå veldig populært blant mediebrukerne, sier de begge.

ENDRING: 26.10.21 klokken 13.25: Etter saken ble publisert har vi lagt til et nytt sitat fra anmelderansvarlig i NRK, Rune Håkonsen.

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.