Unnskyld, kan jeg få se på menyen en gang til?

Av alle minuttene du bruker på å velge TV-serie, bruk to minutter på å lese om hvorfor du sliter med å ta et valg.

Mann ser på TV

Hva skal jeg se på i kveld, da?

Tusen takk!

Du kunne valgt mellom flere hundre andre artikler, men du tok et valg og klikket på denne. En bragd, ifølge psykolog Jan-Ole Hesselberg:

– Ja, for mange vil umiddelbart frykte å gå glipp av noe som du potensielt kunne valgt i stedet.

Hesselberg skriver sin doktorgrad om beslutningspsykologi, som handler om mekanismene bak de valgene vi tar.

Jan-Ole Hesselberg

Jan-Ole Hesselberg bruker hjernen sin til å forske på folks valg. Her poserer han med en annen hjerne.

Foto: Pressefoto

– Forskning viser at vi liker å ha mange valg, men når vi først står i selve valgsituasjonen opplever flere det som ubehagelig, forteller han.

En rekke studier innen psykologien viser at mange valgmuligheter kan ha en negativ påvirkning på vår evne til å velge. Noen velger å ikke ta et valg i det hele tatt.

Det merker strømmetjenestene.

Bufféten vokser

Det meste i vår verden øker i omgang. Alt vi bruker vår dyrebare tid på skal skreddersys etter vår smak. Spesielt påvirker dette TV-serie-produksjonen.

De siste årene er det blitt laget over 500 fiksjonsserier årlig. Netflix sin forside blir stadig mer innholdsrik. Men har Netflix-forsiden en bakside?

– Selv om det finnes gode algoritmer som hjelper oss med å finne innhold vi liker, så merker strømmetjenestene at noen sliter med å velge. Det er derfor de prøver seg på nye løsninger nå, sier Terje Gaustad.

Terje Gaustad

Bildet av Terje Gaustad er tatt i 2015, men vi har likevel lagt på effekten svart-hvitt for å visualisere hvordan bilder kunne se ut i gamle dager. Gaustad forsker nemlig på teknologiens enorme fremgang.

Han er forsker ved institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

– Det vil faktisk bli en utfordring for strømmetjenestene fremover å få publikum til å ta valg.

Buridans esel

Det finnes et filosofisk paradoks som kalles Buridans esel, laget av den franske filosofen Jean Buridan:

Et sultent esel står nøyaktig mellom to høyballer. Eselet vil ta en fullstendig rasjonell beslutning når det skal velge mellom de to høyballene. Men høyballene er like store og ser like appetittvekkende ut. Eselet klarer ikke velge – og dør av sult.

Buridans esel

Kjenner du deg igjen? Vel, sjansen for at du er et esel er kjempeliten, men poenget er:

Ville du gått sulten på en pizzarestaurant, sett på menyen en stund, levert menyen tilbake og så gått sulten fra restauranten igjen?

Det skjer faktisk i TV-stua.

En av fem driter i det

Den anerkjente amerikanske undersøkelsen Nielsen Total Audience Report spurte i 2019 om folks evne til å velge i strømmetjenestene.

21 prosent, altså en av fem amerikanere, svarte at de ender opp med å ikke se på noe i det hele tatt.

Laster Giphy-innhold

Undersøkelsen viser at de mellom 18 og 34 år i snitt bruker 9,4 minutter daglig på å ta et valg i strømme-menyen. I løpet av 30 år har du til sammen brukt over 70 dager på å velge hva du skal se på TV.

Du kunne for eksempel heller brukt tiden på å reise jorden rundt på 70 dager. Da hadde du reist 10 dager raskere enn mannen fra den kjente boken «Jorden rundt på 80 dager».

Det finnes ikke lignende tall for nordmenn, men en undersøkelse som ble foretatt for to år siden på vegne av strømmetjenesten Strim viste at 46 prosent av nordmenn brukte stadig mer tid på å lete etter noe å se på.

Også de som jobber med å overvåke bruken av nettspilleren til NRK merker at TV-seerne har fått kortere lunte:

– Jeg tror folk bruker tid på å finne noe å se, men at de kanskje har litt mindre tålmodighet nå enn de hadde før, sier Kari Ranheim Lome i NRK Analyse.

Samma hva, bare velg noe!

Men hold deg fast i sofaputa. I 2021 er de vinglete folks bønner hørt.

Nå er vi faktisk kommet dit at de som gav oss alle valgene i utgangspunktet merker at folk sliter med å velge.

Netflix gir aldri ut tall, men mye tyder på de sitter på data som indikerer at noen brukere ikke klarer å finne ut av hva de skal underholdes av.

Konkurrenten Amazon Prime også, som i noen land har lansert en funksjon der tjenesten selv velger tilfeldige episoder av din favoritt-TV-serie.

Netflix kom nylig med den såkalte «Play Something»-knappen, der du kan trykke på en knapp og så velger de bare noe for deg.

Play Something

NRK har forsøkt å få en fersk kommentar fra Netflix om hvorfor de lanserer dette. Det fikk vi ikke.

Heldigvis har vi et flott sitat fra en av sjefene i strømmegiganten. Netflix-direktør Cameron Johnson sa dette i en pressemelding da de med utestemme lanserte den nye funksjonen i april:

– Det er jo noen ganger at vi rett og slett ikke vil ta avgjørelser.

Johnson savner kanskje 2006, året før Netflix begynte med strømming. For denne nye «la de velge for oss»-funksjonen kan nemlig minne litt om noe vi kalte «TV» i gamle dager.

Det fungerte sånn: Du valgte en kanal og så gikk det noe på den kanalen som du var tvunget til å se på. Øynene dine var skjermens viljeløse slaver.

NRK

Hvordan syr du din egen juleduk ved hjelp av strie og filt? Sånt måtte folk «binge» etter en slitsom arbeidsdag på 60-tallet.

Er det nå naturlig at vi skal tilbake til tiden med færre valgmuligheter? Er ikke det at Netflix nå tilbyr en «lineær-knapp» like paradoksalt som at det finnes tekst-TV på internett?

Vi spør psykologen.

Tilbake til fremtiden

– Det hadde åpenbart vært enklere for oss med færre valgmuligheter, men jeg er usikker på om vi hadde blitt mer fornøyd av det, sier Hesselberg.

– Noen liker å velge og koser seg med det. Og så var det jo åpenbart mye av det vi ble tvunget til å se på i gamle dager som kanskje ikke holdt den høyeste kvaliteten.

Terje Gaustad ved BI er usikker på om vi er på vei tilbake til «gamle dager» – med færre valgmuligheter.

– Algoritmene blir nok bedre fremover, som gjør at det blir enklere å velge. Om disse nye løsningene er fremtiden, der tjenesten bare velger en film eller serie for deg, kommer ann på hvor stor suksess det blir.

Sånn, nå kan du velge en annen artikkel. Lykke til!

Kulturstrøm

  • Sivert Aarflot-bygget åpnet

    I dag ble det nye mediebygget ved Høgskulen i Volda åpnet. «Sivert Aarflot-bygget» er nesten 4000 kvadratmeter og inneholder en rekke studio, redaksjonslokaler og kontorer og skal for det meste brukes av de 600 mediestudentene. Medieutdanninga i Volda er i år 50 år.

    Sivert Aarflot
    Foto: Høgskulen i Volda / NRK
  • Norsk barnebok vant tysk pris

    Marianne Kaurins bok om hvor problematisk det kan være å ikke ha noen sommerferie å fortelle om har vunnet Deutscher Jugendliteraturpreis.

    Da romanen «Syden» ble lansert i Tyskland i fjor sommer, trakk flere anmeldere den fram som spesielt aktuell i den krisen vi står i.

    Andre anmeldere trakk fram at Kaurin skriver lett tilgjengelig om den vanskelige barnefattigdommen. Kaurin vant prisen sammen med oversetteren Franziska Hüther.

    – At en norsk barnebok vinner en av verdens mest prestisjefulle litteraturpriser, Deutscher Jugendliteraturpreis, er rett og slett stort, sier Evy Tillman, litterær agent i Oslo Literary Agency, via en pressemelding.

    Deutscher Jugendliteraturpreis ble delt ut for første gang i 1956. De nominerte bøkene får ekstra oppmerksomhet i det store tyske bokmarkedet fram til prisen deles ut under Bokmessen i Frankfurt i oktober (NTB).

    Marianne Kaurin
    Foto: Aschehoug forlag