Du skal ha bra med talent for å spille strålende halvdårlig teater.
Et amatørteaterlag står foran sin første store oppsetning i samarbeid med Riksteatret. Det meste går galt, ellevilt galt, i denne komedien, som rommer stor kjærlighet til teateret, men som lider litt under et forutsigbart manus.
Galt. Veldig galt.
Kollaps i kulissene, eller The Play That Goes Wrong, har på kort tid gjort stor suksess i Storbritannia. Nå skal det turnere med Riksteatret i samarbeid med Thalia teater. På rollelisten står solide komedieskuespillere som Hege Schøyen, Ingar Helge Gimle, Bartek Kaminski og Jan Martin Johnsen. Regien er ved Kim Haugen. I det ligger det en uttalt lattergaranti.
Amatørteaterlaget Skorpen Dramatiske Selskab er hyret inn av Riksteatret for å sette opp krimforestillingen Mord på Haversham herregård. Det dramatiske selskapet går med liv, lyst og helse inn for prosjektet. Kollaps i kulissene handler om premiereforestillingen av Mord på Haversham herregård, og om alt som skjer rundt i kulissene. I Skorpen Dramatiske Selskabs riksteaterdebut sitter replikker og instruksjoner som et skudd. Men der det meste som kan gå galt ellers, gjør nettopp det.
Kort fortalt finner et mord sted på et britisk gods en gang på 1920-tallet. I sitt eget forlovelsesselskap blir Charles Haversham (Espen Sandvik) funnet død, og en etterforsker (Bartek Kaminski) tilkalles for å løse mysteriet. Det viser seg å ikke bare være enkelt, forviklinger og lurerier skjuler seg bak hvert hjørne.
Strålende skuespillere
Selvfølgelig spiller dette amatørteaterlaget elendig. Med store gester og sjelfulle deklamasjoner er de villige til så å si å gå i døden for dette prosjektet. Stykket skal leve og intensiteten holdes oppe, replikkene leveres, the show must go on til en eventuelt bitter ende.
Det nydelige med denne oppsetningen er skuespillerne. Timingen, som er så enormt viktig i komediefaget, sitter. Detaljene er på plass. Men mest av alt den doble rollen de alle spiller: som amatørteaterskuespillere som gestalter en rolle. Det handler ikke om å spille dårlig, det handler om å spille så godt at publikum tror på fortvilelsen som bobler under når feil rekvisitt er på riktig sted og kulissene faller ned i hodet på skuespillerne – men der viljen og kjærligheten til teateret er sterkere enn alt og replikkene faller ufortrødent videre. Teater er det største alvor. Viljen og oppofrelsen er så sterk. Derfor ler vi så vi knekker.
Få overraskelser
Samtidig er manus overraskende forutsigbart. Det loves ellevillhet over en lav sko, og det gjør forventningene høye. Visst er det ellevilt, men prikken over i-en oppleves fraværende. Visst ler publikum, visst detter kulissene ned der de skal, visst faller alt sammen til slutt. Kanskje går det galt på en litt for perfekt måte. Men gøy er det likevel.
