Den dristige Unni, tenker du, men denne gangen er det ikke så farlig som det ser ut til. Skorpioner, svepe-edderkopper og taranteller (blant flere andre) skifter hud mange ganger hvert år i det første leveåret. Skallet vokser ikke av seg selv, så dyrene kryper ut av skallet når kroppen har vokst. Det nye skallet er et ekstra stort hudlag som stivner når dyret har krøpet ut av det gamle skallet. Skorpionen som Unni har hengende i nesa er faktisk bare skallet av en skorpion, og likedan er det med svepe-edderkoppen hun så modig holder opp foran ansiktet.
Hudskifte
De mest sårbare øyeblikk i livet til disse dyrene er når de kryper ut av skallet og venter på at det nye hudlaget skal stivne. I tiden før et hudskifte vil tarantellen stoppe å spise, og huden på bakkroppen vil gradvis bli mørkeblå. Når tiden er inne, vil tarantellen legge seg på ryggen og sparke av seg det gamle skinnet. Dette kan vare fra noen timer til et helt døgn.
Lasiodora parahybana stammer fra regnskogene i Brasil (Foto: jan Ove Rein)
Etter at tarantellen har blitt kvitt den gamle huden, vil den ligge stille og pumpe opp den nye huden, som gradvis blir hardere. Det tar ofte 1-2 uker før skallet er hardt for voksne individer. Men da skifter de skall bare en gang i året.
Et lite risp eller stikk i bakkroppen etter at skallet er kastet, kan drepe blant annet en av verdens største taranteller. Opptil 30 cm fra tå til tå kan denne tarantellen bli. Den er en av verdens største og kommer fra Sør-Amerika, den kan få opptil 1.000 unger.
Farlige taranteller
Giften hos de fleste taranteller er ufarlig og kan sammenlignes med et vepsestikk. På grunn av tarantellenes størrelse kan det være vondt når de biter. Arter fra Asia og Afrika har sannsynligvis en kraftigere gift. De regnes ikke som farlig, men er aggressive og uberegnelige.
Artene fra Mellom- og Sør-Amerika har små forsvarshår som edderkoppen koster av seg fra bakkroppen når den blir redd eller irritert. Disse små hårene er svært skarpe og har mothaker som borrer seg inn i huden. Det gir lett kløe og irritasjon, men enkelte får kraftigere reaksjoner og eksem. Får du disse hårene i øynene og svelget, er det skadelig, og kan i verste fall gi øyeskader eller pusteproblemer.
Rovdyr
Lasiodora parahybana spiser byttet (Foto: Jan Ove rein)
Taranteller lever av andre edderkoppdyr og insekter. Selv om tarantellene på flere språk heter ”Fugleedderkopper”, så er det en myte at de spiser fugler (selv om dette kan skje en sjelden gang hos trelevende arter). Taranteller er rovdyr, og store taranteller kan ta små pattedyr (f.eks. musunger), øgler og slanger. Men i fangenskap spiser de insekter, sirisser og larver.
Tarantell dansen
Europeisk ulveedderkopp (Foto: Jan Ove Rein)
Taranteller har opprinnelig sitt navn fra den europeiske ulveedderkoppen. Bitt fra dem ble ansett som farlig (for flere hundre år siden), og det ble danset for å helbrede bittsyke. Tarantato-dansen, også kalt tarantella-dans, oppkalt etter den italienske byen Taranto, ga navnet sitt til denne edderkoppen. Ved europeisk utvandring til Amerika, og i møte med de store hårete edderkoppene, fikk de navnet tarantell.
Tarantell i Jan Oves hule (ISDN/modem)
Tarantell i Jan Oves hule (bredbånd)