NRK Meny
Normal

Tar et oppgjør med krigshistorien

Tom Kristensen ville skrive en roman om krigsseilere, fordi faren hans var det. I arbeidet med boka oppdaget han at den norske krigshistorien er langt mørkere enn hva norske elever lærer på skolen, 65 år etter.

Forfatter Tom Kristensen
Foto: Aschehoug

Kristensen la ned nesten to år med research, før han skrev «Profitøren». Resultatet er en bok som forteller om skjebnen til krigsseilerne, som risikerte liv og helse for at konvoiene med viktig mat og utstyr kunne fraktes fra USA til Storbritannia.

Et tema som engasjerer

- Dette er den boka jeg har fått mest tilbakemeldinger på av dem jeg har skrevet. Krigsseilere og krigsprofitører er tydeligvis et tema som engasjerer mange folk, sier Kristensen.

- Boka handler om de tingene vi fremdeles ikke snakker om, 65 år etter krigen ble avsluttet. Norske og utenlandske krigsprofitører, og hemmeligheter som rir familier den dag i dag, som verkebyller, sa Kristensen, da han var gjest i Krimtimen tidligere i vinter.

- Ble du overrasket av det du fant ut i arbeidet med Profitøren?

Forfatter Tom Kristensen

Forfatter Tom Kristensen mener den offisielle krigshistorien bør skrives om.

Foto: Foto/retusj: BillyBonkers/Aschehoug

- Ja. Hele min barnelærdom om krigen ble snudd på hodet da jeg gjorde research til boken. Blant annet fant jeg ut at 90 prosent av den svenske eksporten i krigsårene gikk til tyskerne, forteller Kristensen, som beskriver prosessen med å skaffe seg kunnskap nok til å skrive en bok, som en ”bachelorutdanning”.

- Jeg leste meg opp på mye alternativ krigslitteratur. Det jeg fant ut da, var at det var en storstilt våpen- og ammunisjonsproduksjon i Norge, som forsynte tyskerne. Verdiene av aksjene på Oslo Børs steg med 100 prosent i denne perioden, så det var mange bedrifter som tjente mye penger under krigen, noen fikk doblet verdien sin.

Mange nordmenn jobbet for tyskerne

Kristensen mener det er på tide at også denne delen av historien blir belyst på en ordentlig måte.

- Denne historien blir ikke fortalt i Norge. Sannheten er at landet ikke var fullt av en gjeng med Max Manuser. De fleste var feige og satt på gjerdet og ventet og hoppet ned på den siden man så vinden ville blåse. Uttallige familier jobbet for den tyske krigsmakten. For ungene våres skyld, burde vi fortelle den historien også, og ikke bare om Manus og tungtvannsfabrikker, sier Kristensen.

Plakat fra krigen

Plakat fra krigen.

- Spesielt krigsseilernes skjebne og det faktum at at mange tjente gode penger på krigen, er ikke ting som ofte blir trukket fram når historien om krigen fortelles. Hvorfor ikke?

- Jeg tror nok skammen har mye å si. Det er seierherrene som skriver historien, så da blir det seierherrenes historie som fortelles, påpeker Kristensen.

- Jeg husker jeg holdt et foredrag på Kongsberg om krigen, og det ble stille i forsamlingen da jeg fortalte om at Kongsberg våpenfabrikk tjente godt på salg av våpen til tyskerne i krigsårene. Etterpå kom det en kvinne og fortalte at faren hennes hadde jobbet på våpenfabrikken under krigen, og at han aldri ville fortelle om hva de hadde gjort. Det var et ikke-tema hos dem. Så det er nok skambelagt og sett på som et svik, sier Kristensen.

4000 krigsseilere døde

Mens bare promiller av de som var i Norge ble drept under krigen, ble ti prosent av sjøfolkene det. 4000 krigsseilere døde på havet. Av de som overlevde fikk veldig mange sterke psykiske og fysiske skader.

Alliert tanker blir torpedert i 1942

En tanker blir torpedert av en tysk u-båt i Atlanteren i 1942. Kilde: U.S. National Archives and Record Administration.

Foto: Wikipedia Commons

- Man kan på mange måter si at de som tok støyten for krigen, var sjøfolka, mener Tom Kristensen.

I Profitøren beskriver han et rederi i Tønsberg, Langholm, som var en del av Nortraship under krigen. Nortraship organiserte nesten hele den norske handelsflåten, totalt 800 skip, fra de fleste norske rederne. Store deler av Storbritannias vareleveranser i krigsårene ble fraktet på norsk kjøl, og de norske krigsseilerne bidro sterkt til at de allierte vant krigen.

- Langholms rederi er fiktivt og bevisst lagt til en gate i Tønsberg der det aldri har vært noe rederi, for at ikke Tønsberg-folk skal spekulere i hvem det er, sier Kristensen.

Tjente store penger på krigen

Hovedpersonen i både romanen og krimhørespillet er forskeren Stine Lindh, som får tak i opplysninger som viser at Langholms rederi har bygget virksomheten sin på penger grunnleggeren fikk både som forsikringsutbetalinger for tapte skip, og penger han fikk fra tyskerne, fordi han tipset dem om skipskonvoiene.

- Har du holdepunkter for at dette har skjedd i virkeligheten også?

- Nei, det har jeg ikke, dette er en del av fiksjonen. Men jeg har brukt den svenske Wallenberg-familien som bakteppe, det er kanskje de mest kjente krigsprofitørene, sier Kristensen.

- En ære

Som ikke trenger å vente på radiopremieren Skjærtorsdag, eller å høre de fire episodene på nettet.

- Jeg har hørt serien på CD. Og det er veldig gøy. At noen gidder å ta en bok man har skrevet og gjøre den i et helt annet format er stort. Radioteatret er jo en institusjon i Norge og det er en ære at de har valgt ut en bok fra meg, sier Kristensen.

- Tom Kristensens historier er veldig godt laget for vårt medium, også for film, konstaterer instruktør Else Barratt-Due, som har utviklet Profitøren til hørespill, sammen med dramaturg Andreas Markusson og lyddesigner Erki Halvorsen.

Nå kan du også høre resultatet, både på radio og nett, påsken ut. Serien blir også satt opp som en del av Krimtimen etter påske.