Vær hos meg
Ditt hår skal strømme, silkemykt og glatt,
skal falle tungt som elvens ferd mot hav,
skal skinne slik som solens glans i rav,
skal flomme lik en foss som faller bratt.
Det falt et regn av tårer taust og matt,
langt borte der hvor himmelen var lav.
I rommet ditt skal hårspennen tas av;
la mine hender løse den i natt.
Vær hos meg, du, for tiden renner bort,
og elvens tunge rytme strømmer fort.
Vær hos meg, du, til natten føder dag.
Vær hos meg, strøm som elven i mitt sinn,
og vær i natten glød av stjerneskinn.
Vær hos meg, du, vær duft av morgendrag.
Sven Aasmundtveit