Svake tall for Kon-Tiki i Sverige

Bare snaut 4000 svensker var villig til å betale for å se Norges dyreste film gjennom tidene da Kon-Tiki hadde åpningshelg i Sverige.

Kon-Tiki

Kon-Tiki fosset fram til en soleklar topplassering i kinoåret 2012. I Sverige seiler den i motvind.

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

Forrige fredag hadde Kon-Tiki premiere i Sverige, men den norske storfilmen får ikke nabolandet til å gå mann av huse.

Med anmeldelser som «Magplask i Kontiki», og hentydninger til at den både farer på dypt vann, men samtidig bare vaker i overflaten når det kommer til dramatikken, startet Kon-Tiki i motvind før fredagens premiere.

– Ikke så himla bra

– Den har solgt 3748 billetter, det er ikke så himla bra, sier Per Johan Runquist hos distributøren Nordisk Film til NRK.no, før han overlater til en kollega å kommentere tallene ytterligere.

Den Oscar- og Golden Globe-nominerte filmen, som ble sett av nesten 900.000 kinobesøkende nordmenn i fjor, hadde til sammenligning 160.000 besøkende da den hadde premiere i Norge.

– Den ligger rundt det estimatet vi hadde sett for oss før premieren, opplyser Pia Grünler til NRK.no.

Distributøren hadde tro på at den skulle gå bra på grunn av Oscar-nominasjonen, men også fordi den har fått en del redaksjonell oppmerksomhet, ikke minst siden den svenske skuespilleren Gustaf Skarsgård spiller i filmen.

Skeptiske svensker

Max Manus (Aksel Hennie)

Max Manus ble sett av over 1 million nordmenn, men bare 20.000 svensker.

Foto: Foto/Copyright: Filmkameratene AS
Elling

Elling er den mest sette norske filmen i Sverige.

Foto: UIP og Foto Fabrikken v/ Terje Rygg og Anne-Lise Flavik

Hun sier at i tillegg til at filmen vises på forholdsvis få kinoer, 23 kopier av filmen er sendt ut, ligger nok også noe av grunnen i den lunkne mottakelsen hos landets filmkritikere. I gjennomsnitt har filmen fått tre av fem stjerner.

Men hovedgrunnen til at norske filmer ikke ses av så mange i Sverige ligger et annet sted, mener hun.

– Uansett hvor bra de norske filmene er, er svenskene litt skeptiske til dem. Jeg aner ikke hvorfor, men slik er det bare.

Besøkstall på andre norske filmer gir denne teorien støtte. Uansett hvor mange hundretusener som har sett filmene i Norge, er det god som regel alltid god plass i svenske kinosaler.

Storfilmen Max Manus ble bare besøkt av rundt 20.000, Hodejegerne 45.000, opplyser Grünler.

Den mest sette norske filmen i Sverige skal være Elling, som ble sett av rundt 90.000.

– Det går bedre for hver norsk lansering vi kjører, så vi må bare fortsette å jobbe på, sier Grünlund.

I fjor fikk den norske filmen Kompani Orheim den store nordiske filmprisen under filmfestivalen i Gøteborg . Da uttalte regissør Arild Andersen til NRK. no:

– Jeg vet ikke helt hvor det stopper, men i dag lager vi såpass mange filmer i forskjellige sjangre, at det ikke kan være noe med «det typisk norske». Kanskje er det noe med språket eller andre kulturforskjeller som gjør at vi ikke når frem.

– Men jeg tror at så lenge vi fortsetter å satse som vi gjør, vil det etter hvert løsne, sa han.

Satses aldri på norsk film

Kon-Tiki-produsent Aage Aaberge er ikke overrasket over de lave tallene, og sier at svenskene generelt er lunkne til norsk film.

– Det satses aldri på norsk film. Det er sendt ut 23 kopier av Kon-Tiki i Sverige, og det er ingenting. Når vi satser på en svensk film er i Norge, sendes det ut minst 100 kopier. I Sverige er det negativitet fra starten nå det gjelder norske filmer, sier Aaberge til NRK.no.

Han tror det ligger noe historisk i de dårlige mottakelsene i vårt naboland.

– Sverige har vært en stormakt på filmområdet sammenlignet med Norge, og det virker ikke som de aksepterer at vi er på banen nå, sier han.

Han mener svenske anmeldere, som har vært lunkne i sine anmeldelser av filmen, og gitt gjennomsnittlig tre av fem stjerner er litt forutinntatte.

– Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje de ikke fikser språket vårt. Vi nordmenn er jo flaska opp med svensk TV, mens norsk som språk har en svak posisjon i Sverige. Kanskje vi burde sluppet den på engelsk, men det hadde vel blitt feil det og, sier han.

Ifølge Aaberge ligger likevel Kon-Tiki foran skjema til det estimerte seertallet på rundt 20.000.

– Vi ligger foran skjema, men 20.000 i seg selv er ikke akkurat et tall å hoppe i taket av, sier han.

Spent på andre land

Selv om det ikke er mange lovord å få fra våre naboer i øst, er det knyttet større spenning til premieren i Danmark 4. april.

– Der satser de ordentlig, så det blir veldig spennende å se hvordan den går, sier Aaberge.

Utover våren er det også planlagt premiere i flere europeiske land, og ikke minst i USA, som har et potensielt stort marked.

– Jeg tror filmen vil gå bra i de landene der Kon-Tiki og Thor Heyerdahl er kjent. Tyskland, USA og Russland er tre land som satser på den, så de blir ekstra spennende å følge. Så har vi heller en jobb å gjøre med svenskene senere, sier Aaberge.

Kulturstrøm

  • Utelivsbransjen vil ha dato for åpning

    Utelivsbransjen er skuffet etter at regjeringen heller ikke i dag kom med en dato for det siste steget i gjenåpningsplanen av Norge.

    Utelivet må fortsatt forholde seg til avstandsregler, hvor mange gjester de kan ha og kortere åpningstider.

    – Vi forventet lettelser og en dato å forholde oss til. Det er ekstremt lite forståelse for denne bransjen her. Smittevernkravene vi har nå tilhører fortiden, sier Jon Terje Johnsen, daglig leder for restauranten og konsertstedet Foyn i Tønsberg.

    Også ved Ibsenhuset i Skien hadde de håpet på lettelser. Der har de regelen om en meter avstand og maksimalt halvfulle saler.

    – Alle andre aktører i samfunnet er gang. Vi håper sårt at vi også får dato for åpning, sier Helle Kasin hos Ibsenhuset.

    Helseminister Bent Høie sier en konkret dato er for risikabelt å gi fordi korona-dataene kan endre seg fortløpende.

    Ibsenhuset i Skien
    Foto: Richard Aune / NRK
  • Aschehougprisen til Karin Haugane

    Aschehougprisen for 2021 tildeles lyrikeren Karin Haugane (71). Prisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til. Haugane debuterte i 1989 med diktsamlingen «Rester av glemsel». Hun er også oversetter, og har blant annet oversatt Arthur Rimbaud til norsk.