Et lysår, hva er nå det?
Avstand er lett å forstå på landjorda. Dersom skolen ligger en kilometer unna, kan vi sykle eller gå, men ligger den en mil eller to fra huset vårt, så tar vi heller bussen.
Knut Jørgen Røed Ødegaard viser Unni et speilteleskop
Astronomene skjønte at avstander som en kvadrisilionbillion mil ble bare tull. Derfor fant de et eget mål for avstander i rommet: Lysår. Et lysår er den avstanden som lyset rekker å reise (i lufttomt rom) på ett år, og det er langt det! Hele 9461 milliarder kilometer! Det blir så store tall at vi ikke helt skjønner hvor langt det er. Det eneste som er sikkert, er at det er greit å ha en rakett for å reise til månen selv om den bare ligger 1.3 lys-sekunder unna.
Hæ? -Kretser ikke alt rundt Jorda?
Galileo Galilei fant allerede i 1610 opp verdens første stjernekikkert. Med den kunne han invitere sine venner til å se stjerner og måner som aldri var sett av mennesker tidligere.
En helt ny verden åpenbarte seg plutselig! Men han fikk også uvenner da han fortalte hva han så. På den tiden mente man at jorden var i sentrum, og at sola og alle andre planetene kretset rundt oss. Galileo skjønte at dette var feil.
Isac Newton var nestemann som gjorde store oppdagelser om astronomi. I 1668 fant Newton ut at hvis han laget teleskop med linser som samlet lyset, kunne han se enda lenger ut. Jo større speil han brukte, jo mer lys samlet han og jo bedre kunne han se. I dag kan vi se hele 14 milliarder lysår ut i verdensrommet ved bruk av de største teleskopene.
Større og kraftigere teleskoper.
Astronomer verden over konkurrerer om å lage det kraftigste teleskopet.
I en ørken nord i Chile bygges det et nytt utkikkspunkt til stjernene. Stedet ligger høyt og har en stabil, klar atmosfære. Her håper astronomene å kunne se lenger ut i rommet enn noen gang før. Det nye telskopet er utrolig digert. Det er laget av 4 speil som er over 8 meter i diameter. Hvert speil veier 23 tonn.
Hele 2 år tok det å pusse ett speil, for det må være pinlig nøyaktig formet slik at vi ikke går glipp av en bitteliten prikk av en stjerne. Man regner med at teleskopet skal klare å se 4 milliarder ganger bedre enn vi klarer å se med vårt eget øye!
Opp i lufta for å se bedre
En gjeng franske forskere gikk lei av at atmosfæren ødela så mye av utsikten til stjernen. Derfor dro til til New Mexico og sendte opp et teleskop til det ytterste lag av atmosfæren. De laget verdens største ballong for å få fraktet teleskopet opp. I ballongen var det helium, en gass som er lettere enn luft. Etter bare to timer var ballongen oppe i 38 kilometers høyde og teleskopet kunne begynne å fange opp lys fra det ytre rom.
Med de imponerende teleskopene finner astronomene stadig nye planeter og fenomen i verdensrommet. Men selv med en helt vanlig kikkert kan du se mer av stjernehimmelen enn med bare øynene. Andromedagalaksen som er vår nærmeste nabogalakse ”bare” 2.3 millioner lysår unna, ser du som en bitteliten prikk på himmelen om du kikker opp en stjerneklar kveld.
Astronomisk hilsen fra Knut Iver Aastorp.
Institutt for Astrofysikk ved universitetet i Oslo.