Hør:
Blue books
En viss orden på prostitusjonen i USAs største havneby måtte man jo ha. Like ved de tyske og nederlandske kaianleggene, og senere i Storyville noterte man seg hvilke regler og rutiner som skulle gjelde for prostituerte og gjester. Størrelse på rommene, antall senger, en eller flere madrasser, og en rekke høflighetshensyn måtte observeres. Det hele ble samlet i blå bøker som var i omløp i red-light kvartalet, gjerne med mottoet til
notert på første side:
«Order of the Garter: Honi Soit Qui Mal Y Pense (skamme seg den som tenker ille om dette)»
Men det var før fikk jobb som marineminister i USA. Daniels var demokrat, men problemet for demokratene var at de ikke appellerte til et digert segment av befolkningen som var rasister – og fryktet for en «neger-revolusjon.» For å fiske stemmer fant Daniels ut at han skulle lansere en demokratisk kampanje om den hvite manns overlegenhet ( ) Det virket. Demokratene vant presidentvalget.
Jazz
Jazzen begynte ikke i Storyville, men det er klart: Sjøfolk ut og inn av New Orleans, natteliv, damer og musikk må ha gjort inntrykk på mange unge matroser og førstereisgutter. For spesielt interesserte: Søk på Storyville Portraits og se hvem som tok i mot sjøfolk når de fikk landlov og hyre i lommene.
Borgermesteren i New Orleans, protesterte mot myndighetene som ville stenge hele Storyville-kvartalet: «Dere kan forby prostitusjon, men dere kommer aldri til å klare å gjøre den upopulær»
Musikken
Knut Borge har plukket ut to klassikere til Studio Sokrates denne uken. Vi snakket forresten litt om jazzfestivalen i Molde, om de ungdommene som fant på at de skulle lage jazzfestival i den lille byen tidlig på sekstitallet visste hva Storyville var for noe den gang de kalte jazzklubben opp etter Storyville i New Orleans.
Verken Borge eller jeg vet noe om dét, men kanskje noen av dere som leser dette vet? De av dere som bruker Spotify kan høre musikken her:
1: I thought I heard Buddy Bolden say - Jelly Roll Morton og Sidney Bechet
2: Body and Soul, Coleman Hawkins, 1939
