Det eneste som mangler i et slagkraftig hockeyspill er slagkraftige hockeyspillere. At det ikke er mulig å yppe til slåsskamp hvert femte minutt er kanskje like greit, men de kunne i hvert fall gjort det litt enklere. Uannsett hvor mye jeg knuffer så er det ingen som tørr å slåss mot meg, og det er det eneste jeg savner i et knakende bra hockeyspill.
EA Games tar oss med ut på glattisen med et fast grep rundt hockeykølla og geleider oss inn i den amerikanske ishockey-verden. De har levert mange gode ishockey spill før og de mister ikke brodden med det nyeste tilskuddet i serien heller. Det er gøy, det er utfordrende og det er i en kjent EA-innpakning.
Knotete kontroll
Det kan bli litt mye på engang når man først setter seg ned med kontrolleren og NHL 2008. Det grunnleggende som å skyte og sentre er enkelt å forholde seg til, men når man skal bli mer avansert så kan det fort bli varmt i hodet. Heldigvis har EA Games en video som viser deg litt om hvordan de ulike triksene fungerer og det kommer godt med for nybegynnere, men det tar likevel tid før man tilvenner seg kontrolleren – og før spillet blir skikkelig gøy.
Leke med kølla
Man må ikke være interessert i sporten for å like spillet. Jeg er ikke interessert i ishockey, jeg er ikke særlig begeistret for å gå på skøyter, og jeg hater å spille innebandy. Kølle, skøyter og puck er ikke noe for meg, i hvert fall ikke i den virkelige verden. Ishockeyspillene til EA Games-spillene er et virtuelt og herlig unntak. NHL 94 var mitt første møte med serien og det utviklet seg til å bli en virtuell NHL-basille, og da den gikk over slo den ut igjen for fullt i 98-utgaven. Med NHL 2008 er jeg på god vei til å få en ny NHL-basille som slår sterkere ut enn hva innholdet i Oslo-vannet gjør.
Ice, ice baby
Det er flott å se på, men grafikken vekker ikke oppmerksomhet på noen måte. I NHL 2008 får man det som kan forventes, men ikke mer. Der spill som Gears of War og Eternal Sonata skiller seg ut med sitt utseende, så er NHL først og fremst et sportsspill som skal forholde seg til de rammene sporten har fra tv. Det er jo det de skal gjøre, og det er det de gjør. Derfor er presentasjonen av NHL 2008 tilnærmet den samme som det spillet jeg spilte for ti år siden, bare den er bedre innpakket og pusset i HD-oppløsningen. Jeg forventet at isen så fin ut og det gjør den, så det eneste jeg har å utsette på det grafiske er tendenser til framedrops på filmsekvenser under kampene.
Statisk syndrom
Det er sjeldent nødvendig å klage på grafikken til EA Games sine sportsspill, men de kunne vært flinkere til å få ting til å flyte bedre. For selv om grafikken ikke ser firkantet ut lengre, så flyter ikke bevegelsene til spillerne på banen så naturlig som man kunne ønske. Heldigvis er det småpirk i NHL 2008. Noen detaljer i animasjonene er for eksempel litt bråe. Det merker man ikke under spillinga, men det kan ses på repetisjonene. At spillerne står stive som hockeykøller og ser på pucken som er i spill må en slurvete AI ta skylden for. Med- og motspillere stoppet plutselig opp i målmannmodus. Jeg måtte løpe fra mål og langt ut på banen for å få dem til å reagere og det gjorde de ikke før jeg rørte pucken, og noen sekunder senere skårer motstanderlaget på et tomt mål. Patch neste?
Naturtalent
Målmannmodus er nytt, og selv om AI-en kludrer det til en sjelden gang så er jeg positivt overrasket over den nye muligheten. Man får styre målmannen en hel kamp med kameravinkelen i nakken og det er enkelt sagt: sjef! De der ute som har en målmann i magen, eller som kanskje er målmann til vanlig kan nå endelig slutte å føle seg undertrykket av sportsspillene. Ideen er som skapt for mange gode og dårlige spillopplevelser med venner. Det er vel bare tidsspørsmål før de pusser opp den samme muligheten i fotballspillene.
Noe jeg derimot ikke likte med målmannmoduset var å spille på det vinnende laget, og det må være første gang jeg har vært i en slik situasjon. Å stoppe en kamp fordi vi leder 4-0 etter en omgang er uvanlig kost, men det ble litt kjedelig med en redning i minuttet. Jeg tok omkamp og valgte å stå i mål på motsatt side, det endte dessverre med 7-1 til motstanderlaget, og kommentatorene ga meg slakt for min akrobatiske evner i mål. Her må det i hvert fall trenes!
Konklusjon:
NHL 2008 er et gjennomført bra spill med sine skjønnhetsfeil. Kjennskap med tidligere NHL-spill er ikke en forutsetning for å like spillet, men helt klart en fordel for å kunne mestre det raskere. Når du har blitt virkelig god på dette spillet så venter det en spennende online-verden. Foruten de vanlige valgene hvor du kan spille alene eller sammen med en venn, så har man nå fått muligheten til å spille i en online-liga. Hvis du har tid nok så er det potensielt mange gode timer i vente på glattisen.
