Den time lange programmet med Ole Giæver-film får premiere i Trondheim, Bergen og Oslo i morgen. ”Sommerhuset”, heter hovedfilmen. "Tommy" heter forfilmen.
Det er to filmer. Den korteste er mest innholdsrik. ”Tommy”. Den 40 minutter lange ”Sommerhuset” er ikke perfekt, men den overbeviser oss om regissørens talent. Kall gjerne forestillingen en time med Ole Giæver.
”Tommy” sier alt med få ord på kort tid. 12 minutter. Den er en film om sentrum/periferi, borgerskap/arbeiderklasse, nord/sør, generasjoner, samfunn…
Alt formidles gjennom en blikkveksling og litt til mellom to mennesker, den presist usikre Anders Baasmo Christiansen og den infame Bjørn Sundquist. De møtes på Finnmarksvidda mange år etter at den eldre mistet jobben på verftet. Den unges far var direktør på bedriften da den gikk skeis.
Tommy og den temporære tilflytteren Arild var klassekamerater for et drøyt tiår siden. Arild er nå cellist i Kringkastingsorkestret.
- Univers med innhold
”Sommerhuset” er også en nord/sør-historie. Den er heller ikke ordrik. Den dveler ved to søstre som reagerer ulikt på morens død. Den eldste vil være sterk og la være å snakke om det. Men styrken brister når hun reiser til slektens sommerhus og barndomsvennen Bjørn Tore som skal sette dem over med båt, er mest opptatt av venninnen hennes.
Renate har ikke vært i sommerhuset uten mor før, men mye av henne lever på det stedet, minner … dukken hennes ligger på gulvet.
Det er et lite drama, men det kjennes stort hos den som er rammet. Det kjenner vi også.
Giævers filmer er univers med innhold. Han er lokal og nær og naturlig og formidler almenmenneskelighet som gjelder i enhver avkrok av verden.
